I 2015 vedtok regjeringen avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen og med denne ble Sjøfartsdirektoratets kontorer i Narvik lagt ned. Bakgrunnen for dette var at kontrollressurser skulle settes inn der behovet var størst. Nordnorske havner er viktig for den nordnorske industrien. Det er viktig å tilrettelegge for trygg skipsfart og god beredskap i tilfelle en ulykke skulle oppstå. Når sjøfartsdirektoratets kontorer ble flyttet som et resultat av ei sentralisering førte dette til en nedgang i antall havnestatskontroller i Narvik.

I Narvik havn anløper det cirka 400 bulkskip i året. Stor trafikk fører til et økende behov for tilsyn, dette skal føre til at trafikken ikke utgjør unødvendig risiko for miljøet. Et malmskip inneholder mellom 5 og 8 millioner liter tungolje. Skulle en ulykke forekomme vil man potensielt kunne få et oljeutslipp i Ofotfjorden med katastrofale følger. Tidevannsforskjeller på om lag fire meter, to ganger per døgn vil føre til at utslipp vil drive ut fjorden. Dette vil medfører skade på natur og næringsliv i og utenfor Narvik kommune.

Økt skipstrafikk og større skip krever økt fokus på beredskap og oppsyn. Tungoljerøyken fra skorstein i Narvik havn kan ikke skimtes fra Oslo, Haugesund eller Harstad. Det er lokal havnemyndighet som ser dette. Skipene skal skifte ballastvann før de når norsk farvann ifølge skipssikkerhetsloven, dersom skipet ikke har godkjent rensesystem. Kontrollressurser flyttes fra lokalmiljøet med økende skipstrafikk. Den reduserte nærheten til å kunne kontrollere skipene medfører at skipssikkerhetsloven ikke blir fulgt opp på en ansvarlig måte.

Narvik fortjener og har krav på en ren fjord. Lokalbefolkninga skal kunne fiske, bade og bruke havna til andre fritidsaktivitet. Dyrelivet skal trives i sine nærområder. Det er viktig å følge opp at røyk fra skorstein er lovlig, at ballastvann er skiftet ut på riktig måte og at skipet er sjødyktig i lokale havner og fjord.