Det hjelpeløse landet

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norge er blitt et merkelig sted.

Ved inngangen til en global klimakatastrofe bruker nasjonen sin fossilbaserte kjøpekraft i økende grad på å bygge ned egen beredskap.

Vi holder oss med en landbrukspolitikk som resulterer i vanskjødsel av matjord, fordi vi heller vil sysselsette tusenvis av utenlandske bønder med å produsere dyrefor for oss. Ikke en gang jordbær gidder vi å høste selv, men må importere plukkere fra bl.a. Vietnam.

I Potetlandet vårt importerer vi 30 % av forbruket, og i Skoglandet Norge importerer vi ved (!) fra Baltikum.

Fiskeindustrien har gjort seg avhengig av tusenvis av arbeidsinnvandrere for å få unna produksjonen, fordi norske ungdommer misliker lukten av fisk. Og fysisk arbeid.

Heller ikke egne bygningsarbeidere kan vi holde oss med, men må hente kompetansen fra Øst-Europa. Det kan saktens trengs når vi ikke orker å vedlikeholde bygningsmassen, men hele tiden må bygge nytt, fortrinnsvis i klimafientlig materiale, og uten tanke på havstigningen.

Vår nasjonale hjelpeløshet og manglende beredskap har de siste tiår utviklet seg med en formidabel velstandsøkning. Mens vi bedriver overproduksjon av akademikere, befant 100.000 unge seg utenfor arbeidsliv og skolegang - allerede før pesten (fra det plagede dyreriket) nådde oss.

En del av de 200.000 som i dag er arbeidsledige grunnet pesten, kommer neppe tilbake i samme jobb, og kunne – etter mitt skjønn – heller bidratt til å redusere vår økende avhengighet av utlandet -.

Tar vi signalet fra flaggermusene denne gang -?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken