Gå til sidens hovedinnhold

Det nærmer seg drosjekrise

Først slo korona beina under markedet. Så stakk regjeringen kjepper i hjulene for muligheten til å reise seg igjen. Det nærmer seg drosjekrise i Narvik.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da landet stengte ned 12. mars i fjor var det bråstopp for drosjenæringa i Narvik. Ingen trengte skyss hjem fra byen, skoleelevene fikk undervisning hjemme og skulle verken til eller fra skolen og flyene sluttet å fly. Det eneste som fantes av kjørejobber for drosjene var stort sett pasientreiser og en og annen sivil tur de første ukene og månedene. Drosjeeierne måtte permittere sine ansatte sjåfører og kjøre alle skiftene selv.

De siste månedene har imidlertid behovet for drosjer økt, og i takt med behovet også ventetidene. Drosjeeierne i Narvik sliter med å få dekket opp hele døgnet. De kan ikke selv kjøre døgnet rundt, selv om behovet og forventningen er at drosjene skal være tilgjengelige. Da må drosjeeierne leie inn sjåfører som kan ta over når de selv tar kvelden, men eierne sliter med å få tak i nye sjåfører. Spesielt på kveldstid, på nettene og i helgene er det manko på sjåfører og dermed også drosjebiler i gatene.

Drosjesjåførene i Narvik frykter at vi kommer til å se flere piratdrosjer i gatene og en økning i det svarte markedet, men mest av alt frykter de bråk og vold. Når alt åpner opp og blir som normalt igjen, vil drosjekøene vokse seg store. Med store folkeansamlinger i sentrum, iblandet alkohol og en dose utålmodighet, øker faren for voldelige sammenstøt i køene. Drosjesjåførene vil gjøre alt de kan for å tømme gatene fortest mulig etter at utestedene stenger. All erfaring viser at det også er tryggest for alle. Men det blir vanskelig når byen betjenes av fem–seks drosjebiler. Ideelt sett burde det vært 10–12.

Hva har egentlig skjedd? Med sin liberalisering av lovverket ville regjeringen gjøre det lettere for flere å etablere seg i drosjenæringen. Dessverre har liberaliseringen virket mot sin hensikt i nesten alle norske byer og tettsteder, med unntak av de største byene som Oslo, Trondheim og Bergen, samt noen nordnorske storbyer som Bodø og Tromsø. Resultatet av liberaliseringen er en uthuling av drosjetilbudet på små og litt større tettsteder.

Det største problemet er at det er blitt vanskeligere å få godkjent nye sjåfører. Mens taxinæringen i Narvik kommune tidligere selv kunne rekruttere og lære opp nye sjåfører, må nye sjåfører nå kjøre opp hos Statens vegvesen enten i Bodø eller Tromsø. Her havner de i køen med 18-åringer som skal ta lappen for første gang, og mer erfarne sjåfører som vil ha flere bokstaver i førerkortet sitt. På toppen av alt må den vordende drosjesjåføren stille med egen, riktig utstyrt drosjebil, som må leies på dagsbasis med alt hva det innebærer av kostnader for den som skal kjøre opp og den drosjeeieren som må ta sin bil ut av trafikk.

Vel framme i Tromsø eller Bodø skal den kommende drosjesjåføren ta den såkalte kjentmannsprøven – i en by vedkommende verken kjenner godt eller skal kunne kjenne godt. Det er tross alt i Narvik vedkommende skal kjøre. Resultatet er at de aller fleste som kjører opp stryker første gang. Med et slikt regime er det lettere for en student å ta seg en deltidsjobb hos bakeren eller i en butikk, enn å kjøre drosje i helgene og på nettene. Mange av de innleide sjåførene hos Narvik taxi var nettopp studenter. På det meste kunne det være 30–40 innleide sjåfører. I dag er det 15.

I skrivende stund er det ikke så merkbart at Narvik står foran en drosjekrise. Kanskje vil vi ikke merke det når Haikjeften går av stabelen i slutten av august heller, for de tre dagene med en minifestival i Ornesvika er det planlagt for. Det er når samfunnet åpner opp igjen for fullt, og drosjeeierne skal betjene utestedsgjestene kveld etter kveld, helg etter helg, at vi vil merke at det er drosjekrise i Narvik. Når timene går uten at drosjene kommer, eller når svaret er «nei» når du ringer for å bestille en drosje hjem. Da vil Narvik merke at regjeringen forsøk på å gjøre det lettere å etablere seg som drosjesjåfør har resultert i det motsatte, blant annet i Narvik.

Les også

De nye reglene skaper problemer for Rune – måtte avlyse ferien

For en taxisentral som i 2016 vant prisen «Årets servicebedrift» på Opptur, er regjeringens liberalisering et slag i magen. Det blir umulig å yte god service når det stikkes kjepper i hjulene. Enda verre blir det for drosjene i Bjerkvik, Kjøpsvik eller Ballangen som er færre og mer sårbare. Rune Knutsen i Ballangen taxi avlyste ferien og jobber døgnet rundt for å kunne opprettholde et tilbud her. Han kaller det nye lovverket galimatias. Det er vi enige med ham i.

Regjeringens liberalisering av yrkestransportloven må reverseres. I mellomtiden må kjøreskolene i de respektive byene overta opplæringen av nye drosjesjåfører, og kjentmannsprøven må kunne tas i den byen sjåføren skal kjøre. Vi må få tilbake det drosjetilbudet vi hadde.

God helg!

Les også

Her er vinneren av serviceprisen

Kommentarer til denne saken