Nettavisen: Er forklaringen at sykehusene blitt bedre til å behandle covid-19, er det gode nyheter.
Dødeligheten for korona i Norge har så langt vært lav, men frykten har alltid vært at det skulle være for få respiratorplasser. Ved mangel vil ikke alle alvorlig syke pasienter kunne få den behandlingen de trenger.
– Dersom intensivavdelinger blir overbelastet, kan letaliteten forverres, skriver FHI i sin siste risikorapport om den lave dødeligheten.
Det å sikre kapasitet på intensivavdelingene har derfor vært hovedprioritet i kampen mot koronaviruset.
Kraftig økning i antall innlagte
På det meste var det 99 koronapasienter som fikk respiratorbehandling samtidig i Norge, men tallet sank raskt da samfunnet ble stengt ned.
Gjennom sommeren var smitten i Norge på et lavt nivå, men siden utbruddet på Hurtigruten i slutten av juli, har antall sykehusinnleggelser pekt i én retning: Oppover.
31. juli var det tre pasienter innlagt på sykehus med covid-19 i Norge. Onsdag forrige uke var det 28 personer. Det er det høyeste antallet på fire måneder.
Men samtidig som antall sykehusinnleggelser har pekt én retning, er det nesten ingen pasienter som får respiratorbehandling.
Faktisk har Norge nylig gjennomgått den lengste perioden uten respiratorpasienter med covid-19 siden pandemien startet, samtidig som smitten har økt: I 16 dager var ingen respiratorer i bruk til koronapasienter.
Det store spørsmålet er hvorfor det er slik, og hva det eventuelt betyr for norske sykehus' evne til å håndtere en større smitteøkning.
Usikker på hva som er årsaken
– Det stemmer at antallet sykehusinnleggelser har økt litt de siste ukene, mens antallet overføringer til intensivavdeling ikke har økt tilsvarende. Det er likevel veldig små tall og dermed stor usikkerhet i tolkningen. Dette kan være tilfeldigheter, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til Nettavisen.
– Dersom det er en reell effekt, kan den ha to forklaringer: Det kan ha med forekomsten av alvorlig sykdom i befolkningen å gjøre, eller det kan ha med behandlingen som gis i sykehuset å gjøre for å forebygge behov for intensivbehandling, forteller han.
– Jeg tror den første forklaringen hører med. Det kan rett og slett være at de rammede foreløpig er såpass unge at svært alvorlig sykdom fortsatt er sjeldent, sier FHI-overlegen.
Sykehusene har fått mer erfaring
Etter den store smittetoppen tidligere i år, har blant annet norske sykehus sluttet å forske på om malariamedisinen hydroksyklorokin har effekt mot sykdommen, og tatt den helt ut av bruk:
– Vi har nå gått igjennom våre data og har tatt en formell beslutning om å ta ut malariamedisinen hydroksyklorokin fra studien, fortalte direktør for Forskningsrådet, Arne Røttingen i midten av juni.
Dette tidspunktet sammenfalt med den siste nedgangen og utflatingen av antall respiratorpasienter.
Samtidig har legene fått dokumentert at ebolamedisinen Remdesivir, samt steroider, har effekt for innlagte pasienter.
Har endret behandling – men tallene er usikre
Sjefoverlege Vibecke Sørensen ved intensivavdelingen på Ahus bekrefter at de har endret behandlingsmetodene noe, men at de foreløpig har for få pasienter til å kunne slå fast at dette har hatt effekt:
– Ahus har hatt få innlagte covid-19-pasienter og derav få til intensivbehandling de siste månedene. Tidligere erfaring er at 20–25 prosent av de innlagte trenger intensivbehandling. Det samme har vært tilfelle ved få innlagte. Vi har hatt pasienter på intensiv i det senere som ikke har krevd respiratorbehandling, men som har fått respirasjonsstøtte via maskebehandling (NIV – non-invasiv respiratorbehandling), skriver Sørensen i en e-post.
– Det er riktig at flere pasienter nå får steroider, det vil si de som forverres respiratorisk og er i fare for å kunne trenge respiratorbehandling. Ahus har likevel for få pasienter og lite data til å si sikkert at dette har redusert og vil redusere respiratorbehovet til våre pasienter. Vi har ellers hatt veldig lav dødelighet på våre pasienter, både sykehuset generelt og pasientene som har vært på intensiv, så om steroider nå vil kunne redusere mortaliteten framover er også usikker, påpeker hun.
– Det er riktig at flere pasienter nå får steroider, det vil si de som forverres respiratorisk og er i fare for å kunne trenge respiratorbehandling. Ahus har likevel for få pasienter og lite data til å si sikkert at dette har redusert og vil redusere respiratorbehovet til våre pasienter. Vi har ellers hatt veldig lav dødelighet på våre pasienter, både sykehuset generelt og pasientene som har vært på intensiv, så om steroider nå vil kunne redusere mortaliteten framover er også usikker, påpeker hun.
Han er derfor ikke sikker på at dette betyr at kapasiteten på respiratorplasser er trygg:
– Dersom smitten i Norge igjen øker mye og sprer seg til eldre deler av befolkningen, må vi forvente økt behov for innleggelser i sykehus og i intensivavdelinger. Endringer i virusets sykdomsframkallende egenskaper kan også inntreffe. Derfor må vi ta høyde for at behovet for sykehusbehandling igjen kan bli høyt, også på intensivavdelingene, konkluderer han.