Vi viser til innlegg 14. oktober av ti stortingsrepresentanter fra Høyre, der Domstolkommisjonens forslag til endringer i domstolstrukturen kommenteres.

Domstolkommisjonen, som ble nedsatt av Regjeringen Solberg i 2017, er et bredt sammensatt utvalg på 16 medlemmer med erfaring fra ulike samfunnsområder, regioner og domstoler.

Kommisjonen er enstemmig i at tingrettene står overfor store utfordringer og at det er behov for strukturendringer. Dommerforeningen har i det vesentlige sluttet seg til kommisjonens forslag. Vi har også fått en rekke skriftlige og muntlige innspill, blant annet gjennom de seks regionale samlingene kommisjonen har avholdt. De fleste ønsker større og sterkere fagmiljøer, med mer kompetanseutvikling.

Kommisjonen har lagt stor vekt på at tingrettene må være tilgjengelige for befolkningen.

Geografisk nærhet til domstolene kan gi en følelse av eierskap og tillit, og reisetiden bør ikke være for lang. Kommisjonen anbefaler derfor at det i store rettskretser er avdelinger på ulike rettssteder. I den anbefalte strukturen vil 95 prosent av befolkningen ha mindre enn to timers reisetid til nærmeste rettssted.

Geografisk nærhet og reisetid må likevel avveies mot andre hensyn. Domstolene har en viktig rolle i vår demokratiske rettsstat, først og fremst ved å skulle ivareta borgernes rettssikkerhet. Det stiller krav til faglig gode avgjørelser, likebehandling og rimelig saksbehandlingstid.

Å måle kvalitet i domstolene er svært vanskelig. Men en analyse kommisjonen har fått utført av hele 40 000 dommer, finner at det er systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker, og det mener vi er urovekkende. Vi mener sterke fagmiljøer vil bidra til å redusere de systematiske forskjellene.

I små domstoler er det en fare for at det oppstår bindinger mellom aktørene i retten, noe som kan svekke tilliten til at saker behandles nøytralt. Det er også vanskelig å unngå at dommerfullmektiger, med få års yrkeserfaring, avgjør barnesaker. Større rettskretser vil bidra til å avhjelpe disse utfordringene.

Prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn er en viktig rettssikkerhetsgaranti, som kommisjonen har lagt vekt på. Også i større domstoler kan man sikre at meddommerne har sterk geografisk tilknytning til sakene. På samme måte som i dag, kan en domstol deles inn i flere kretser hvor meddommere trekkes fra. Et eksempel på dette er Vestfold tingrett: Den har én rettskrets, og fire trekningskretser for meddommere.

I dag er det 100 domstoler som i liten grad trekker på hverandres kompetanse, kapasitet og ledelse. Mer enn halvparten av tingrettene har tre eller færre dommere. Dette utgjør et svakt fundament for å møte fremtiden. For å styrke rettssikkerheten, sikre fortsatt høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelsen, er større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer nødvendig.