VIL SPRENGE: Her, i Pettersenbakken på Bjørnfjell, ser byggeleder i Statens vegvesen, Jan Lind, for seg at fjellet sprenges bort for å gi plass til et krabbefelt.
Odd-Georg H. Benjaminsen

Dette er vegvesenets nye plan for verstingveien over Bjørnfjell

Den utsatte veien over fjellet er inne i en plan.
Publisert

En av de verste vinterveiene i landet befinner seg i Narvik. Og det er E10 over Bjørnfjell. Veien er smal, svingete, kupert og ikke minst ekstremt utsatt for dårlig vær på vinteren. Bland det sammen med en stor andel tungtransport og man får til tider et salig kaos på veien. Det gjør seg ofte gjeldende i form av at et vogntog blir stående og blokkere veien, eller at veien er stengt på grunn av uvær. Eller begge deler samtidig. Statens vegvesen har vært klar over problemet i en årrekke. Det viser deres interne statistikker over stengte veier tydelig. Men pent lite har blitt gjort. Før nå.

– Ingenting er prosjektert ennå, og vi har ikke fått ei krone til dette, men vi planlegger, røper Jan Lind, byggeleder for drift og vedlikehold i driftskontrakt Ofoten i Statens vegvesen.

Bli med på tur

Og planen, den går i første omgang ut på å gjennomføre en rekke tiltak for å løse de velkjente problemene. Fremover ble med han på ei omvisning før vinteren satte inn.

Les også:

Det første stoppet er ved veiens start, like ved Hærsletta camping. Bare 79 meter over havet er ikke værutfordringene de største, men selve krysset gir en forsmak på at veien mot større høyder kan by på utfordringer. Krysset kommer for mange brått på, både på vei opp, og på vei ned. Dette har mer enn en gang resultert i ulykker, stengt vei, og forsinkelser.

BLIR BREDERE: Her i Trældalskrysset skal kjørefeltet oppover bli bredere.

BLIR BREDERE: Her i Trældalskrysset skal kjørefeltet oppover bli bredere. Foto:

– Her vil vi bygge ut feltet oppover. Fra krysset og opp til utkjørselen, forteller Lind.

Det skal gi særlig tungtransporten en mykere start på bakkene. Muligheten for å «runde av» det knappe krysset vurderes også. Han peker ned mot krysset som på denne klare høstdagen virker ganske uskyldig. Poenget hans understrekes i det en bil brått får på bremselysene.

PROBLEM FRA FØRSTE STUND: Her er en hendelse fra 13. januar i år. Et vogntog sperret veien i begge retninger ved Trældalskrysset. Her vil altså vegvesenet utvide feltet oppover for å unngå slike hendelser.

PROBLEM FRA FØRSTE STUND: Her er en hendelse fra 13. januar i år. Et vogntog sperret veien i begge retninger ved Trældalskrysset. Her vil altså vegvesenet utvide feltet oppover for å unngå slike hendelser. Foto:

PROBLEM OGSÅ NED: Ei ulykke som dette kan oppstå på vei ned mot Trældalskrysset.

PROBLEM OGSÅ NED: Ei ulykke som dette kan oppstå på vei ned mot Trældalskrysset. Foto:

Stengt hver femte dag

Fire kilometer lenger opp ligger brøytestasjonen ved Trollvannet. Her er også bommen mange blir sittende og stirre inn i når veien er stengt. Det er den for øvrig i gjennomsnitt hver femte dag i vintersesongen (1. oktober til 15. mai). Dette er basert på statistikk fra dem fem siste vintrene, 2014/2015 til 2018/2019. Da var veien midlertidig stengt 196 ganger. I tillegg kommer kolonnekjøring, noe som skjedde 113 ganger på femårsperioden. Da Fremover så på statistikken i 2017 viste det seg at veien var den som var oftest stengt i hele Nord-Norge. Fortsatt er det slik at de veifarende på vinterstid må ta høyde for stengt vei på Bjørnfjell, men ferske tall fra vegvesenet viser at det er flere veistrekninger i Finnmark som er oftere stengt de siste årene. Veistrekningen i Nord-Norge som er oftest stengt er E69 fra Olderfjord til Honningsvåg. På dem fem siste vintrene var den stengt hele 384 ganger. 110 ganger var det kolonnekjøring. Strekningen er imidlertid 99,4 kilometer. Vesentlig lengre enn E10 Bjørnfjell som er 28 kilometer lang.

EKSTRA FELT: Til venstre i bildet her planlegges det et ekstra felt, til bruk som oppsamlingsfelt ved kolonnekjøring og stengt vei.

EKSTRA FELT: Til venstre i bildet her planlegges det et ekstra felt, til bruk som oppsamlingsfelt ved kolonnekjøring og stengt vei. Foto:

Fremover har også bedt om statistikk som setter tallene inn i nasjonal målestokk. Fra Vegdirektoratet blir det opplyst at dette er tall som ikke blir brukt til noe, og at slike tall dermed ikke foreligger. Hver enkelt av de fem regionene (øst, vest, sør, midt og nord) har sine tall. Fremover har bedt om statistikk fra Statens vegvesen region sør og region øst, uten å få det. Der ligger en del værutsatte veistrekninger, som for eksempel riksvei 7 over Hardangervidda.

– Vi har ikke noe godt system for å lage rapporter om dette, sier Kjersti Hovemoen ved Vegtrafikksentralen region sør.

Det er med andre mye som tyder på at veiene i nord er de oftest stengte i Norge på vinteren.

TRANGT OM PLASSEN: Slik ser det gjerne ut når veien er stengt. Det hoper seg opp ved brøytestasjonen. Et ekstra felt skal gi bedre plass.

TRANGT OM PLASSEN: Slik ser det gjerne ut når veien er stengt. Det hoper seg opp ved brøytestasjonen. Et ekstra felt skal gi bedre plass. Foto:

Ekstra felt

Problemene med hyppig stenging på E10 Bjørnfjell medfører at det hoper seg opp med kjøretøy ved bommen.

– Så her vil vi utvide med et helt kjørefelt. Det er for å lage et oppsamlingsfelt for kolonnekjøring, forklarer Lind.

Han viser hvor feltet er tenkt å gå, og det er fra bommen og et godt stykke ned mot Lille Trollvann.

– I tillegg ønsker vi å få laget en snuplass her. Da blir det plass til å snu hvis noen kommer opp hit og ser at veien er stengt. Slik det er i dag kommer vi oss ikke forbi med brøytebilen heller når det er så trangt, forklarer Lind.

Les også:

Det foreligger også planer om å etablere en kontrollplass for tunge kjøretøy der. Ved bommen skal det også komme opp ei digital teksttavle, i likhet med flere andre steder.

– Der kan man skrive med fritekst. Om så god jul, men det er for å opplyse om hvordan forholdene er, for eksempel om veien er stengt. Slike tavler skal også komme opp i Bjerkvik og andre steder. La oss si at man vet at det er stengt over Bjørnfjell eller over Gratangsfjellet. Da er det ikke noen vits å slippe trafikken til der, for å lage mer kaos. Da er det bedre at de vet om det mens de er nede i sivilisasjonen, utdyper Lind.

KRABBEFELT: Er planen for problemområdet Pettersenbakken. Da må store deler deler av berget på bildet sprenges bort.

KRABBEFELT: Er planen for problemområdet Pettersenbakken. Da må store deler deler av berget på bildet sprenges bort. Foto:

Prioriterer

I det han har forflyttet seg til den fryktede Pettersenbakken, 500 meter over havet, har han allerede passert flere kjente problemområder. Disse er det ikke tenkt å gjøre noe med i denne planen.

– Vi har måttet prioritere. Vi har sett på de verste stedene, og har forsøkt å planlegge effektive tiltak for å bedre situasjonen der. Men så har vi ønsker om å utbedre flere steder etter hvert, forteller han.

«Telegrafbakken», bakken opp mot Skitdalshøgda når man kommer øst fra, er et av de stedene han sikter til.

Pettersenbakken er imidlertid såpass kjip at den allerede ligger i planene deres som strekker seg fram til 2021.

– Når det gjelder denne delen så blir det det mest omfattende i denne planen. Her må vi sprenge bort en del berg, og det blir kostbart, slår han fast.

Les også:

Kanskje om to år

Nøyaktig hvor kostbart det blir kan han ikke slå fast, annet enn at det sannsynligvis blir «flere titalls millioner kroner».

– Det er ikke sikkert hvor mye det vil koste. Uansett hva jeg sier blir det feil, kommer det fra prosessleder Hilde Heitmann i Statens vegvesen.

De tre delstrekningene skal prosjekteres i løpet av neste år. I Nasjonal transportplan (NTP) er det ei planlagt bevilgning fram til 2023.

– Det er det vi vet. Men det bevilges penger hvert år, så det kan endre seg. Per nå er det tenkt gjennomføring fra 2021, opplyser Heitmann overfor Fremover.

Les også:

FULLT: Slik ser det gjerne ut på grensen når veien er stengt.

FULLT: Slik ser det gjerne ut på grensen når veien er stengt. Foto:

Det verste punktet

Inntil videre må altså trafikanter slite seg opp og ned Pettersenbakken. Og noen må stå i bunnen og toppen av bakken, i påvente av at veien åpner igjen når et vogntog har gått på tverra.

– Det vi ønsker å gjøre er å skjære oss seks meter inn i fjellet her, sier Lind.

Starten på skjæringa blir ved enden av den rette strekningen ved Pettersenvannet. Så skal den gå opp mot innkjørselen til Bjørnfjell stasjon. Planen inkluderer å sprenge bort store mengder fjell. Massene kan bli aktuelle for å etablere såkalte «fresefelt». Det betyr at det fylles ut langs veien for å gi plass til å frese seg inn i snøen. Når det da fyker snø, så har snøen et stykke å legge seg på før den havner på veien.

– Dette blir den klart mest omfattende delen av planen. Men dette er også det verste punktet. Det er bratt, svingete og trangt. Står det et vogntog fast her kommer vi oss ikke forbi, bemerker Lind.

HAR PRIORITERT: Jan Lind i Statens vegvesen sier at de har valgt seg ut tre av de verste delstrekningene på E10 Bjørnfjell i første omgang.

HAR PRIORITERT: Jan Lind i Statens vegvesen sier at de har valgt seg ut tre av de verste delstrekningene på E10 Bjørnfjell i første omgang. Foto:

De seks meterne med mindre fjell skal gi plass til et krabbefelt. Blir for eksempel et vogntog stående fast der er det fortsatt mulig å passere for øvrig trafikk. I februar kom en rapport fra Nordlandsforskning. Den slo fast at den veistrekningen i Nord-Norge som medfører de største samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig framkommelighet vinterstid er E10 over Bjørnfjell. De såkalte «tidskostnadene» her beløper seg til 20 millioner kroner årlig. Tiltakene som nå skal prosjekteres kan vippe veien ned fra den uheldige tronen.

– Veien er utfordrende. Med snø og vind blir det krevende. Vi ønsker å gjøre så mye som mulig. Men det er mange om beinet når det gjelder bevilgninger, påpeker Jan Lind.

Årsdøgntrafikken over veien var i 2018 1.126. Til sammenligning passerte det i gjennomsnitt 9.700 biler i døgnet i Narvik sentrum (rådhuset til Orneshaugen) i 2018.

Artikkeltags