Gå til sidens hovedinnhold

En betraktning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et avisinnlegg som har vært i Fremover lørdag 27. mars 1965, publisert etter ønske fra Kjell Kuraas som skriver:

Dette innlegget hadde min bestefar Ole Kuraas i Fremover 27. mars 1965. Han var en kjent person i Narvik, samt grunnlegger av kjøttfabrikken Kuraas. Ole Kuraas var født 12.12.1902 og døde 16.01.1967. Han hjelp mange mennesker både legemlig og åndelig, og mange husker ham meget godt. Her kan man lese hva han skriver, hvordan et menneske kommer til en levende tro på Jesus Kristus. Og med dokumentasjon fra den hellige skrift Bibelen.

«Sannelig, sannelig siger jeg Eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde». (Johannes 10,1-2).

Denne tale av Jesus er som alle andre taler, talt i lignelse. Vi blir jo like klok på hvorledes vi skal forstå disse Jesu ord, hvis vi ikke får tak i hemmeligheten av lignelsen.

Så meget forstår vi, at det gjelder måten på hvorledes vi skal komme til troen på en rett måte. Hvis det var så enkelt som mange tror, så har ikke Jesus behøvd å formane oss for Sadiusæernes lære, eller for de falske Jesu´er som skulle oppstå og preke i hans navn. Vi skjønner at vi her i lignelsen viser Jesus at det er på to måter et menneske kan tilegne seg Guds nåde. Først på en rett måte ved å gå inn i fårestien, hvor Jesus selv er døren. Den andre måten er å tilegne seg Guds nåde ved å gå forbi fårestien og døren. Vi må derfor forklare hva som er fårestien. Det er det første et menneske må få vite. Hva som er døren, behøver ingen forklaring, for det sier Jesus selv at han er.

Det er vel ingen Gudsdyrker i dag som vil bli kalt en tyv og røver. Men det blir du, dersom du ikke tar imot velsignelsen eller troens gave etter Jesus nådeordning. Den rette måten, sier Jesus, er å gå inn i fårestien. Jeg tror fårestien er den menighet og forsamling som Kristus selv stiftet da han kom til sine disipler påskedags aften. Da åndet han på dem og ga dem makt til å forlate synder. (Joh. 20,19). Derfor sier vår kirkefader Luther: Var det nå intet menneske på denne jord som kunne forlate synder, o hva var da et armt og elendig menneske for en ussel ting. Men nå har Gud opplukt enhver søster og brors munn med de salige ord: Tro kjære venn, alle dine synder er deg forlatt i Jesu navn og blod. - Dette står i Luthers opprinnelige kirkepostille på 19. søndag etter Trefoldighet. Vi ser av dette at vår kirkefader har forstått Jesu befaling rett og lært rett. Den samme menighet finnes på jorden ennå i dag!

Og det er denne menighet Frelseren kaller sin fåresti. Han sier selv at Han er døren. Dør er han ved sin pinefulle lidelse i Getsamené og ved sin seierrike kors-død på langfredag, og ved sin oppstandelse fra de døde. Når denne lidelse og død får gjennomtrenge et vantro menneskes hjerte, slik sorgen og bedrøvelsen gjennomtrengte disiplenes hjerte, da beredes et menneske til Guds rike, som er den levende kristendom. Da begynner også et slikt menneske å elske dem som utlegger skriftene for dem lik Jesus på Emmaus-veien da han talte til sine egne disipler. Når sorgen gjennom vekkelse blir så stor og døden kommer så nært et vakt menneske, at det knappest tror det kan leve neste dag, da får det det travelt med å søke råd og trøst og syndenes forlatelse. Da er det gått for å finne noen deilige føtter som kan forkynne denne fred til et fredløst menneske. Fariseerne i vår tid blir som på Frelserens tid forarget på denne forkynnelse eller preken. De sier: Dette er den rene Gudsbespottelse. - De etablerer seg spesielt på å gi syndenes forlatelse. Dette er å ta makten fra Gud. Men da Frelseren i sin tid tilgav den verkbrutte alle sine synder, da var det en del av folket som takket Gud fordi Gud hadde gitt mennesker så stor makt.

Å stige over annet steds, og bli kalt for en tyv og røver, det er de mennesker som tilegner seg syndenes forlatelse i sin egen innbildning, uten anger og syndenød. Uten å gjøre opp sine synder her på jord, og gjøre forlik med sine motstandere, alle dem som mener at de får sin synd forlatt direkte av Gud, utenom hans menighet som er hans fåresti. Utenom å høre befalingen: Omvendelse og syndenes forlatelse forkynt etter Jesu ord. Jesus forteller om den forlorne sønn at han ble ført til herberget, eller faderhuset. Tjenerne fikk befaling om å iføre han sko, klær, ring osv. Der er det rette pleiested hvor syke og sårede skal leges, og dette er den fåresti hvor Jesus selv er døren. Paulus på Damaskus-veien, som talte med selveste Jesus, bederen Cornelius, disse menn fikk kun beskjed om hvor de skulle få hjelp. De ble av Jesus adressert til mennesker, Annanias og Peter. De var lemmer på den fåresti og hadde fått makt til å løse syndere. Slik vil vi også etter Jesu befaling fortsette som Jesus Kristi vitner og hjelpe forlorne barn til frihet i Gud. Amen.

Kommentarer til denne saken