En dyr pris å betale?

Det koster å bygge fint og flott. Det viser byggeregnskapet til Narvik ungdomsskole. Bare med overskridelsene alene ville man kunne oppgradert både Ankenes, Bjerkvik og de fleste andre skolebyggene i kommunen, skriver FAU Ankenes.

Det koster å bygge fint og flott. Det viser byggeregnskapet til Narvik ungdomsskole. Bare med overskridelsene alene ville man kunne oppgradert både Ankenes, Bjerkvik og de fleste andre skolebyggene i kommunen, skriver FAU Ankenes. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tallene som presenteres i leserbrevet fra FAU Narvik er gale, ifølge Narvik kommune. Les tilsvaret ved eiendomssjef Morten F. Hanssen her

Prislappen på Narvik ungdomsskole ble til slutt på svimlende 487 millioner kroner. Opprinnelig kostnadsramme var på 300 millioner kroner for 450 elever, men budsjettet ble oppjustert til 370 millioner kroner for 600 elever og turnhall.

Det koster å bygge fint og flott. Det viser byggeregnskapet til Narvik ungdomsskole. Bare med overskridelsene alene ville man kunne oppgradert både Ankenes, Bjerkvik og de fleste andre skolebyggene i kommunen. Men når det er snakk om vedlikeholdskostnader sitter ikke pengene like løst som på nybygg. Snakk om å skyte seg selv i foten? At det heller ikke er noen form for kritikk etter så store overskridelser vitner om at det har blitt lagt lokk på saken?

Senterpartiet har kommet med et særdeles godt forslag til ny skolestruktur med sine 1-10 skoler. De har fått hodet over kanten av akvariet der de fleste politikerne ser ut til å befinne seg, godt parkert. Senterpartiet har tatt steget opp og fått et skikkelig fugleperspektiv over skolene i Narvik kommune. Forslaget de kommer med er gjennomtenkt både økonomisk, organisatorisk og pedagogisk. Et forslag til skolestruktur som går hånd i hånd med morgendagens utfordringer. Muligens litt dyrere i dag, men på lang sikt vil besparelsene kunne komme i form av veldrevne skoler, tilfredse elever og fornøyde ansatte ved skolene og grønne driftstall.

Det kom faktisk inn 64 høringssvar i skolestruktursaken, og det vitner om stort engasjement. Bortsett fra Bane Nor sin forespørsel om å bli involvert i saken, er ingen av de andre innspillene vektlagt. Innbyggerne i Narvik, som har sendt innspill, har mange gode poeng, men når de ikke er på samme linje som konklusjonen til Narvik kommune, blir de bare til bry. Da er det letteste å legge dem i en skuff og stemple innspillene med “til orientering”, så er det ute av verden? At lektorlaget ved Narvik ungdomsskole bruker sterke ord som advarsel og varslet katastrofe hvis skolene blir slått sammen, virker ikke å gjøre inntrykk? At andre forteller at skolen knapt har spesialrom til dagens elever, er heller ikke noe som hensyntas. Vi hører hva dere sier, men vi vet bedre.

Prosessene rundt skolestrukturen i Narvik har mildt sagt vært dårlige, og man er i ferd med å gjøre et stort feiltrinn ved å innlemme ungdomstrinnet på Ankenes og i Bjerkvik i Narvik ungdomsskole. Et feiltrinn som fort kan gi store kostnadsøkninger i sosialbudsjettet og økonomisk hodepine i årene som kommer for en kommune med dårlig råd. Når det gjelder økonomibiten i skolestruktursaken er det verdt å få frem en del fakta. Økonomi blir altså benyttet som hovedargument, men noen store besparelser blir det neppe med å samle horder av elever på ungdomsskolen i byen.

Smak litt på denne;

I 2019 var det 488 elever på Ankenes skole og det var knyttet 62,5 årsverk til virksomheten på Ankenes. Og det på en skole som kan skilte med grønn økonomi, år etter år. Etter at 8. trinnet ved Ankenes skole, som for øvrig er Narviks største skole, ble tvangsflyttet, fikk Narvik ungdomsskole i overkant av 400 elever, altså om lag 75 færre elever enn det Ankenes skole hadde i 2019. Ved denne virksomheten knytter det nå til seg 72,5 årsverk. Ti årsverk flere enn på Ankenes og det med om lag 75 færre elever. For å holde orden i rekkene har Narvik ungdomsskole eksempelvis to rektorer. Hvilke andre skoler i kommunen er det som har en slik toppledelse?

Vi må også nevne buss-kostnaden for å transportere Ankenes- og Bjerkvik-elevene til Narvik. En årlig kommunal kostnad på rundt 2,5 millioner kroner. En kostnad som ingen av politikerne visste om, da FAU Ankenes hadde møte med gruppelederne for et par måneder siden.

Forskningen viser at det er en sammenheng mellom antall lærere per elev og den kvaliteten skolen gir. Det er i hovedsak færre lærere, som gir rom for økonomiske besparelser. Drift av bygg legger bare beslag på en liten del av regnestykket. Det betyr at hvis det skal bli billigere å drive skole i Narvik, må man redusere antall lærere, og det betyr flere elever per lærer. Å legge ned ungdomstrinnet på Ankenes og Bjerkvik gjør så å si ingen økonomisk forskjell.

Prislappen på Narvik ungdomsskole ble altså til slutt på ufattelige 487 millioner kroner. Vi kan anta at da prosjektet ble oppgradert til en ramme på 370 millioner, da var prosjektet allerede ute av kontroll? Og så “pynta man på dette” med å tilføre flere elever? Men det endte jo ikke der? Totalkostnaden på Narvik ungdomsskole ble på svimlende 487 millioner!

Ingen av partiene gikk til valg på sentraliseringen av Ankenes- og Bjerkvik ungdomsskole? Visste de ikke om hvilke økonomiske utfordringer de kort tid etter ville bli presentert for? Var økonomistyringen i Narvik virkelig så elendig? Eller er det slik at de med viten og vilje har tilbakeholdt viktig informasjon og ført innbyggerne bak lyset? Hva har endret seg nå slik at vi kan ha tillit til det tallmaterialet som er lagt frem?

Å endre skolestrukturen blir beskrevet som noe av det mest dyptgående inngrep en kommune kan gjøre med sine innbyggere. Beslutningen berører ikke bare elevene, men også foresatte, besteforeldre, onkler, tanter og andre som har tilknytning til lokalsamfunnet. Det er derfor av den ytterste viktighet at det er gode prosesser i forkant som kan belyse og avklare ulike eventualiteter. Samtidig bør beslutningen i skolestrukturen strekke seg i et mye lengre tidsperspektiv, og ikke bare for å få budsjett og regnskap i balanse i nuet.

Det er derfor ekstra skuffende at høringsdokumentet som ble produsert til skolestruktursaken, vitner om et hastverksarbeid med manglende konsekvensutredninger og tall med teoretisk tilnærming. Kommunalsjef Eide avslørte på et møte med blant andre FAU Ankenes, elevrådet og en del politikere, at det var gjort så mye arbeid som var mulig å gjøre på den korte tiden de hadde til rådighet. Å skaffe til veie informasjon av hele bildet ville tatt mye lengre tid, og det hadde de ikke.

Der skurrer det allerede?

Har man ikke godt nok grunnlag i en viktig sak, ja da må saken utsettes i påvente av bedre grunnlag. Dette er tross alt endringer som kan få store konsekvenser. Men sånn er det ikke i denne saken. Her står effektivitet og handlingskraft øverst på listen? Vi hører hva dere sier, men vi vet bedre.

På en måte har hele prosessen med skolestrukturen føltes som et spill for galleriet. Ønsket utfall har hele tiden vært kjent. Tall og andre grunnlag som blir benyttet i saken er vinklet slik at det bare er det ønskede resultatet som er det logiske. At det har vært besøk på skoler, innlegg fra elevråd og andre, har bare vært for å vise at elevene og andre er en part i saken, men noen reell medbestemmelse har de ikke hatt. Vi hører hva dere sier, men vi vet bedre.

FAU Ankenes har vært en part i denne saken helt siden 14. mai. Da vedtok politikerne å tvangsflytte elevene i 8. trinnet fra Ankenes skole til Narvik ungdomsskole. Det ble gjort uten at lovpålagte føringer var gjort og uten noen form for konsekvensutredning. Et ulovlig vedtak i strid med nærskoleprinsippet sa Fylkesmannen og ugyldigjorde vedtaket. Senere ble flere klasserom stengt på Ankenes, og vi måtte bare la det passere. Det gjorde vi, til tross for at vi satt med ekstremt gode kort i en eventuell ankesak. Et medhold i en klage, ville gjort at elevene måtte avbryte skoleløpet midt i høstsemesteret for å flytte tilbake til Ankenes skole. Det ønsket ikke vi, og satte elevenes ve og vel i første rekke.

26. november skal skolestruktursaken avgjøres i kommunestyret.

Det blir helt feil at Bjerkvik- og Ankenes ungdomsskoler skal måtte betale prisen for overskridelsene på egentlig 187 millioner kroner i byggeprosjektet Narvik ungdomsskole.

Hvis resultatet av kommunestyrebehandlingen ender med et åpent og stygt sår for innbyggerne på Ankenes og i Bjerkvik, så skal vi love på tro og ære å arbeide iherdig med å holde såret åpent frem til kommunevalget i 2023!

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken