Jeg har god erfaring med rusproblematikk og mitt beste råd er å vektlegge en spesiell virkelighet som rusavhengige opplever. Den må terpes på i skolene og elevene bør ha den med i arbeidsoppgaver som de bør levere. Nemlig den triste og reelle virkelighet at når de unge blir hektet på narkotika så vil de miste sine vanlige venner etterhvert. De som holder seg unna vil som tiden går skaffe seg kjæreste og barn. De blir ansvarsfulle mennesker som da velger bort venner som etterhvert holder seg med rusvenner. Slik er virkeligheten. Man mister gode venner, ofte barndomsvenner man vanket fast med. Og blir en outsider og uønsket. Elever må også drilles på hvordan avhengighet fester seg i hjernen og hvorfor det er vanskelig, ofte nesten umulig å bli nykter. Og DERSOM de blir nyktre så er allikevel de gode gamle vennene gjerne borte for alltid allikevel. De lever sine egne liv. Dermed blir ensomheten og utenforopplevelsen sår, vond og vanskelig. Gamle bånd ble revet over for lengst. Det blir et liv i limbo og veldig mange faller tilbake til rus. Ikke bare pga ensomhet men også fordi den delen av hjernen som styrer avhengighet er " åpnet ". Den lever sitt eget liv og styrer sinn og sjel og spyr ut sin glupske og ofte uimotståelige lengsel etter dop. Som de ikke-avhengige ikke helt forstår og de tror ofte at det dreier seg kun om å være STERK NOK og evne til å motstå. Slik er det ikke for veldig mange.