Gå til sidens hovedinnhold

Er vi i dag på ville veier med og sende energi over lange strekninger?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den gangen elkraften begynte og bli utbygd i Norge så ble industri og samfunn bygd opp rundt dette lokalt. Eksempler som Odda, Glomfjord, Mo i Rana, Rjukan og så videre ga en samfunnsøkonomisk vekst som vi har hatt gleden og fordelen av i generasjoner. Etter hvert som våre flinke elingeniører har lært og utviklet elteknologien frem til i dag, så har elektrisk energi blitt transportert/eksportert over lengre og lengre avstander.

Her vil jeg stoppe opp litt og stille noen spørsmål: Har avstanden mellom økonomene og elingeniørene med ohms lov på sin side blitt alt for stor?

Jeg har jobbet offshore i mange år og fulgt med utviklingen innen denne næringen med stor interesse. I de senere år så har det kommet mange krav som denne næringen har imøtekommet på teknologiske utfordringer. I denne anledning tenker jeg på elektrisifisering av plattformer og overføring av strøm over lange avstander. Dette gjelder ikke bare denne næringen, det gjelder også våre eksportkabler som går både i havet og på land. I denne anledning kan vi vel kalle transport over lange avstander innenlands også eksport, men da ut av produksjonssted som har ofret natur å vassdrag for nasjonen.

Er dette god økonomi for landet ? Hvis en ser på all energien som går tapt i overføringene / eksporten. I forbindelse med overføring av elenergi over store avstander så forsvinner mye av energien. Da er det neste spørsmålet, hvem betaler for dette store tapet? Er det kundene som kjøper strømmen, eller er det elprodusenten som i neste omgang utgiftsfører dette som driftstap i regnskapet ? Og i neste omgang så blir dette til syvende og sist belastet «hvermansen» over skatteseddelen. Jeg har en følelse av at de fleste politikere som sitter og vurderer disse tingene og tar avgjørelsene ikke skjønner omfanget av denne energisløsingen. Bare med en eksportkabel så har vi så forholdsvis stort tap at vi kunne bygd opp en middels stor kraftkrevende industri i Norge med og etablert denne i nærheten av kraftprodusenten. Hvis vi da tar og ser dette over år så er det massevis av energi som går tapt, men som kunne vært brukt til etablering av nye arbeidsplasser å industrisamfunn ute i distriktene.

Var de gamle industrietablererne mer langsiktige i planene sine, eller var det Ohms lov som regulerte det hele ?

Tilbake i tid så ble industrisamfunn etablert der energien var lett tilgjengelig og billig å bygge ut distribusjonsnett.

Er vi i dag på ville veier med og sende energi over lange strekninger uten og se omfanget av tap og samfunnskostnader ?

Ser vi på utbyggingskostnader i forbindelse med og fordele elenergi inklusiv energitapet til ladestasjoner over det ganske land, så tror jeg en kan bli veldig overrasket over det økonomiske resultatet. Dette kan kun forsvares med triksing med økonomiske tall, Ohms lov kan ikke endres så for å forsvare dette må det være noen som lukker øynene og ikke tar innover seg fysiske lover og begrensninger.

Dette vil jeg sammenligne med en elv som begynner å fordele seg utover et deltaområde. Desto mer elven fordeler seg så forsvinner energien i vann massene og tilslutt blir det ingen energi igjen.

Er dette formålstjenlig for vår nasjon og sløse slik med ressursene isteden for å skape ny industri og verdier av tapet ?

Kommentarer til denne saken