Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gladmelding fra Hurdal. Støre-regjeringen skriver i regjeringserklæringen at den vil «Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentligheter».
Det kan ikke bety annet enn at bestemmelsen i offentlighetsloven §19 om unntak for dokument som blir utvekslet under konsultasjoner med Sametinget og «samiske interesser», vil bli opphevet. Happiness»!
Forsøket på en samepolitisk debatt her til lands har vært møtt med en mur av taushet. For så vidt forståelig, fordi media og politikerne på alle nivåer, ikke vet hva som foregår eller hva man er blitt enige om, i de lukkede forhandlinger mellom Sametinget og regjeringsapparatet. Før man kan lese om det i Ságat eller høre om det i NRK Sápmi’s Oddasat.
Å oppheve offentlighetsloven §19 som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen i 2005, vil muliggjøre offentlig debatt i media og politiske miljøer om helt sentrale premisser for demokrati og folkestyre, også nordenfjells. Det vil ikke bli forstått om Stortinget stemmer ned forslaget om å fjerne selve «demokratidødaren» i Norge, §19 i offentlighetsloven.
Å sikre at offentlighetsloven praktiseres etter intensjonene og i henhold til prinsippet om meroffentlighet, bør åpne for en fordomsfri debatt om sentralmyndighetenes såkalte samepolitikk; - et produkt av samelandsideologenes enøyde fokus på identitetspolitikk og dyrking av etnisitet, påkoblet en tro, hos den politiske eliten, på ting som ikke stemmer.
Ny kunnskap viser at den samiske folkegruppe hverken er urfolk eller urbefolkning, men norske statsborgere, integrert i storsamfunnet med samme rettigheter som alle andre statsborgere. Når det gjelder reineiernes interesser er de i dag sikret gjennom reindriftsloven, og langt ut over det, i den nye «Veileder for Plan- og bygningsloven – reindrift», fra april i 2021.
Resulatet av Sametingets fireårige kampanje om å få unge voksne til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall sammen med resultatet av selve sametingsvalget i år, bør være en vekker for journalister og politikere.
Kampanjevinnerne ble «urfolket» i valgkrets Sør-Norge (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder, Østfold, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo). Denne valgkretsen økte mest og har flere innmeldte i samemanntallet enn Sametingets kjernevalgkrets Kautokeino, Karasjok og Porsanger. Manntallet teller 20.545 innmeldte – 14.084 stemte i år - hvorav 20,0% er bosatt i valgkrets Sør-Norge og 18,3% er bosatt i den samiske kjernevalgkretsen.
Valgresultatet alene inviterer faktisk til en åpen, ærlig debatt om sametingsystemets fremtid. Kjernevalgkretsens svekkede posisjon i samepolitikken, er en grunnleggende tankevekker. Valgvinneren Nordkalottfolket gjør det bemerkelsesverdig sterkt, også i valgkrets Sør-Norge (!) med 14,7% av stemmene her.
Valgresultatet i Nordre valgkrets (Vest-Finnmark) hvor samtlige tre kandidater (fra Alta) til vervet som sametingspresident stilte, er i et samepolitisk perspektiv oppsiktsvekkende. Nord-klottfolkets kandidat oppnådde her 36,5% av stemmene, NSR’s 20,7% og Same-Ap’s 14,8%.
Rekordoppslutning i valgkretsene Syd-samisk og Sør-Norge gir NSR sametingsmakt frem til 2025. NSR reetablerer nu regjering (sametingsråd) sammen med Same-Sp og Flyttsamelisten, med 21 av 39 mandater i Sametinget.
Antallet stemmeberettigede ved sametingsvalget tilsvarer 0,53% av alle som kan avgi stemme ved stortingsvalget. I et demokratiperspektiv er maktoverføringen til Sametinget de siste 8 år, således ubegripelig. 10.040 stemmesedler ved valget i 2013 og 11.925 stemmesedler ved valget i 2017 var tilstrekkelig for å sikre identitetspolitikerne i Sametinget og samisk reindrift permanente avstamnings politiske privilegier. I åpenbar strid mot FNs rasediskriminerings-konvensjon og EU-direktiver om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet.
Jo da, jeg er klar over at «urfolket» og «samiske interesser» løftes frem i Hurdalsplattformen.
Men det vil i tilfelle i praksis, måtte skje i full offentlighet. I motsetning til de siste 8 årene, da sentralmyndighetene har styrt med etnopolitikk bak ryggen til befolkningen i nord.
Det var kun et mindretall (38,6%) av innmeldte i Sametingets valgmanntall som før valget i 2013, ønsket mer makt og innflytelse til Sametinget. 65,5% av Høyres sametingsvelgere og 95% av FrPs sa nei. Aps sametingsvelgere var delt på midten i spørsmålet.
At partiledelsen ikke så og forsto, straffer seg. Høyreledernes hjertebarn Finnmarksloven, ligger nu nede for telling med brukket rygg. Høyre falt ut av Sametinget og Høyre i Finnmark ut av Stortinget. I Troms og Nordland ble valgresultatet en ødeleggende kalddusj blant annet som følge av regjeringsbeslutning om å gi bort statsgrunn her til Sametinget og samiske næringsinteresser. Gratis. Med fortsatt løfte om finansiering av kulturarven.