Om få år vil Evenes flystasjon bli Norges – og NATOs – nordligste operative kampflystasjon med få minutters flytid til russegrensen. Her vil norske kampfly stå på 15 minutters beredskap, på oppdrag fra NATO, for raskt å kunne identifisere fremmed aktivitet langs norskekysten – både i luften og på havet.

Luftvern, sensorer og soldater

Evenes blir også bli base for de nye maritime patruljeflyene P-8 Poseidon, flyene som skal erstatte de aldrende P-3 Orion som i dag har sin base på Andøya.

 

Evenes blir altså Norges nordligste base for norsk kampkraft i luften – i tillegg til at den blir Norges eneste base for de norske maritime patruljeflyene.

Luftrommet rundt Evenes skal beskyttes med luftvern. På bakken vil sensorer og soldater sørge for sikkerheten til fly og mannskaper på flystasjonen.

Oberst Aage Longva er sjef for Ørland flystasjon og vil også ha ansvaret for Evenes når kampflyene skal operere herfra.

– Det er amerikanske krav til sikkerheten, forklarer Longva.

– Det blir «Tilbake til framtiden», sier han om sikkerheten som vil bli etablert rundt flystasjonen.

Han tror sikkerheten rundt Evenes vil merkes – og oppleves som lagt strengere enn i dag.

– Det er en stridsbase som skal beskyttes.

Fremmede øyne mot Evenes

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er også opptatt av sikkerheten på og rundt Evenes. Hun bekrefter at etterretningstjenesten har oppmerksomhet rettet mot Evenes.

 

– Det skal etableres en base på Evenes, og vi må forvente at det er fremmede øyne rundt basen.

Hun ønsker ikke å kommentere om hun kjenner til at det er aktivitet fra fremmede makter rundt Evenes i dag.

– Jeg skal ikke si at det pågår. Jeg kommer ikke til å gå inn på det, men det pågår mot norske installasjoner som sådan, og vi må legge til grunn at dette også skjer rundt Evenes.

Søreide minner om at én av årsakene til at det ble dyrere å etablere kampflybasen på Ørland, var økte krav til sikkerhet.

– Men dette er lagt inn i kalkylene for Evenes, legger hun til.

Alliert samarbeid

Evenes flystasjon vil også bli en viktig base for NATO-alliansen.

En nylig undertegnet bilateral avtale mellom norske og britiske myndigheter vil føre til økt samarbeid både for overvåkning av havområdene i nord, og for aktiviteter med kampfly.

For første gang på 60 år vil Norge og Storbritannia ha samme type kampfly og samme type maritime patruljefly.

– Vi har en lang tradisjon for å samarbeide med britene og å bruke hverandres baser, forteller forsvarsministeren.

Hun tror ikke samarbeidet blir mindre med årene. Heller tvert imot. Ikke minst på grunn av at Norge og Storbritannia nå vil operere samme type fly.

Om Storbritannia vil bygge anlegg på Evenes slik som de har gjort på Bardufoss vil ikke Søreide spekulere i, men hun mener det åpnes for et potensial rundt felles operasjoner – og et enda tettere samarbeid enn det som er tilfelle i dag, både for kampflyoperasjoner og operasjoner med maritime patruljefly.

En ny hverdag

Inne, bak gjerdene på Evenes flystasjon, er det få som får adgang.

På utsiden vil samfunnet fungere som før. Nesten.

For Evenes og regionen rundt flystasjonen, blir det en ny tidsalder. Før og etter reetableringen av Evenes flystasjon som kampflybase – og som base for maritime patruljefly.

 

Få – om ingen – er klar over hvilke enorme ringvirkninger en investering på fire milliarder kroner og rundt 1.000 mannskaper inne på flystasjonen vil føre med seg.

Det nærmeste vi kommer er å ta en titt på hva som skjer i Ørland kommune. Her skal det investeres det dobbelte av det Forsvaret skal bruke på Evenes.

Derfor har Fremover besøkt Ørland og tettstedet Brekstad – der byggearbeidene nettopp har startet.

Les også:

 

Evenes flystasjon

  • Forsvaret og NATO fattet interesse for Evenes få år etter at den sivile flyplassen på Evenes ble åpnet 30. juni 1973.
  • Det ble da bestemt at rullebanen skulle forlenges fra 1.600 meter til dagens 2.808 meter.
  • Det ble bygd sheltere for jagerfly, hangarer samt fjellanlegg for ammunisjon og for verksted for helikoptre.
  • Det ble også bygd et krigshovedkvarter, Combat Operation Center (COC), i fjell sikret for angrep fra atomvåpen og kjemiske stridsvåpen.
  • Evenes flystasjon ble etablert 1979, og den gang underlagt Bodø hovedflystasjon.
  • På et meste huset flystasjonen mellom 250 og 300 mann inkluder soldater, befal og sivilt ansatte.
  • I 1995 fikk flystasjonen endret status fra operativ til kadre; en base med nok ansatte til at den raskt kunne settes i stand til å bli operativ igjen.
  • 1. august 1999, elleve år etter at Evenes flystasjon ble en selvstendig jagerflystasjon, ble statusen endret fra kadre til mob. og underlagt Bardufoss hovedflystasjon.

  • En base på mob-status betyr få eller ingen ansatte. De som er igjen skal kun gjennomfører et minimum av vedlikehold på basen.
  • Oberstløytnant Stig Kvam var den siste sjefen på flystasjonen.
  • I 2011 var Evenes flystasjon sammen med Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon kandidat som framtidig kampflybase for Norges nye kampfly F-35.
  • Forsvarssjef Harald Sunde leverte 24. november 2011 sin innstilling om å velge Ørland hovedflystasjon, og 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Ørland skal være framtidig kampflybase med en framskutt operasjonsbase på Evenes.
  • 17. juni 2016 la Solberg-regjeringen fram forslag om å legge ned Andøya flystasjon og stasjonere nye maritime patruljefly på Evenes. Stortinget vedtok Regjeringens forslag i november 2016.
  • Evenes får sine første F-35 på Quick Reaction Alert (QRA) når F-16 fases ut 1. januar i 2021. På QRA står to fly på 15 minutters NATO-beredskap.
  • Når de gamle P-3 Orion maritime patruljeflyene blir erstattet med nye P-8A Poseidon, skal Andøya flystasjon legges ned. Evenes overtar da som base for den maritime patruljeringen med fly. Etter planen skal P-3 Orion fases ut i 2023.
  • Når Evenes flystasjon er fullt operativ vil rundt 600 befal og 300 soldater tjenestegjøre på flystasjonen.
  • I dag er oberst Eirik Guldvog sjef på Evenes flystasjon med 125 ansatte og rundt 100 vernepliktige. Fra nyttår vil det være 200 ansatte og 175 vernepliktige på Evenes.