Flere og flere søker hjelp hos frivillige organisasjoner som Frivillighetssentralen og Frelsesarmeen i Narvik.

Mens matkøene vokser i norske byer, søker færre om sosialhjelp. Forskerne finner at flere i nød søker hjelp hos frivillige organisasjoner enn fra velferdsstaten. Nav har egentlig plikt til å hjelpe folk som mangler mat og andre livsnødvendigheter.

Men hjelpen kommer ikke fram til alle som trenger den. Hvorfor går ikke folk til Nav?

For det første er Nav utilgjengelig, særlig for de som trenger det mest. Helsetilsynet kom nylig med en rapport som slakta tilgjengeligheten til Nav lokalt. Mange Nav-kontorer er nærmest stengt for såkalte «drop in»-besøk. Det er også svært vanskelig å nå Nav på telefon. Folk i nød har ikke tid til å vente på å få tak i Nav.

Elisabeth Thoresen (du så henne på debatten om fattigdom) er leder for AAP-aksjonen og administrator for flere i sosiale medier. Hun er kjent med at mange føler at de blir utsatt for en nedverdigende og truende holdning fra NAV.

For det andre stiller NAV flere krav enn Frelsesarmeen. Du må vrenge hele økonomien din for å få hjelp, slik Elisabeth Thoresen sier i Klassekampen her om dagen. Mange forteller at de er blitt bedt om å selge bil eller leilighet før de kan få hjelp. Andre frykter å bli meldt til barnevernet, eller å bli satt under såkalt frivillig forvaltning - det vil si at Nav i praksis overtar styring over økonomien din. I tillegg er jo mange med god grunn redde for Nav, husk Nav-skandalen. Da blir det lettere å bare stille seg i matkø. Der stiller ingen ubehagelige spørsmål

NAVs veiledende satser for sosialhjelp er kr 6650 i måneden for enslige. Det vil si kr 220 kr pr dag. Dette skal dekke alt fra mat, telefon, internett og transport til medisinsk behandling for eksempel. Forbruksforskningsinstituttet SIFOS referansebudsjett gir helt andre svar på hva en enslig person trenger i måneden. Der defineres et vanlig forbruk til kr. 11000.

Jeg er glad for den innsatsen som Matsentralen, Frelsesarmeen og andre legger ned for å hjelpe mennesker i nød. Men vi kan ikke være avhengige av frivilligheten for at folk ikke skal sulte i Norge.

Dette er politiske spørsmål, som kan løses på Stortinget. Men det krever at man kvitter seg med mistilliten til trygda folk og tør å åpne Nav opp for mennesker i nød.

Forstår regjeringa denne fortvilelsen? Hva gjør de?

Svaret på dette er en mye mer rettferdig politikk. Rødts alternative budsjett foreslår

7,2 milliarder kroner til å øke inntekten til dem med lavest inntekt - de som er utenfor arbeidslivet, som trygdemottakere, sosialhjelpsmottakere og minstepensjonister, men også ved å øke barnetrygden og studiestøtten.