Hvorfor blir vi ikke ferdig med krigen? Det er diskusjonen etter filmpremieren

Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Filmen «Alt hva fedrene har kjempet» har Narvikpremiere fredag. Etterpå blir det temasamtale om hvorfor vi ikke blir ferdig med krigen?

DEL

– Med utgangspunkt i filmen og tematikken den berører – og ikke minst Narviks egen sterke krigshistorikk – vil vi fokusere på glemte historier fra krig og etterkrigstid. Hva gjør det med folk som har stått i krig og kamp, når de opplever at deres innsats og historier er gjemt og glemt?, forteller filmskaper Hilde Korsæth.

Moderator for samtalen er journalist Christine Kristoffersen Hansen. Filmskaper Hilde Korsæth deltar også.

Om filmen:

Sytti år etter andre verdenskrig bestemmer Karl-Fredrik Figenschou seg for å finne sannheten om sin fars fortid som hemmelig sovjetisk etterretningsagent.

Ragnvald Figenschou fra Sør-Varanger i Finnmark hadde risikert livet som agent – partisan – for den sovjetiske etterretningstjenesten under andre verdenskrig. Han overlevde krigen, men hans dramatiske valg skulle få uante konsekvenser i etterkrigstidas Norge.

Hva lå bak Ragnvalds skjebnesvangre beslutninger? Og hvorfor ville han aldri fortelle noe til familien om det han hadde vært med på?

I Karl-Fredriks oppdagelsesreise i farens fortid møter vi hverdagsmenneskene som havner i storpolitikkens klemme. De bor ved Norges og Russlands yttergrense i nord, ei grense som skiller øst og vest og to maktblokker. Disse grenseboernes liv har alltid vært styrt av storpolitikken. Det er de som har fått svi for sanksjoner og politisk kynisme.

Alt hva fedrene har kjempet er en nær og personlig historie som levendegjør et glemt kapittel i norsk krigs- og etterkrigshistorie, som igjen har blitt dagsaktuell politisk virkelighet.

Igjen er århundrelangt fredelig naboskap truet av kald krig og uforsonlig retorikk. Forholdet mellom Norge og Russland er kjøligere enn på mange tiår. Imens må folk i grenseområdet leve sine liv og tro og håpe at alt forblir fredelig. Det er mange nyanser ved denne grensa, både historiske og høyst levende, nyanser som aldri får plass i den svart-hvite fortellinga om internasjonal spenning og konflikt.

 

Artikkeltags