Kathrine (34) gledet seg til ei ristet brødskive da hun var på føden. 16 måneder etter har hun ennå ikke spist den

Kahrine Hamsund (34) slet med ekstrem svangerskapskvalme gjennom hele graviditeten. 16 måneder etter fødsel sliter hun fortsatt med å få i seg mat.

DEL

Avisa Nordland: – Før fødselen hadde jeg stor tro på at alt som hadde vært et problem i svangerskapet skulle gå smooth etterpå. Jeg var sikker på at jeg kom til å spise som en hest etterpå. Jeg var lite forberedt på plagene som kom i ettertid.

Det forteller Kathrine Hamsund (34).

Dårlig før hun visste

Det er nå 16 måneder siden Hamsund og mannen fikk barn nummer to.

– Som tobarnsmor var jeg klar over at barseltiden ikke alltid blir som en dans på roser, men jeg hadde ikke forberedt meg på at kroppen skulle være så på bærtur. At det skulle ta nesten ett år før jeg spiste en liten porsjon mat – innimellom.

Hamsund er fra Fauske, men bor nå i Trondheim sammen med mann og barn.

Gjennom hele svangerskapet var hun rammet av hyperemesis gravidarum, ekstrem svangerskapskvalme, en sykdom som rammer om lag én prosent av alle gravide.

– Med førstemann var jeg ikke dårlig i det hele tatt. Jeg hadde ganske heftige bekkenplager, men ellers var jeg i superform.

Da hun ventet nummer to var formen derimot en helt annen. Hamsund forteller at hun ble dårlig allerede før hun visste at hun var gravid.

– Jeg brakk meg for alt og begynte å kaste opp allerede i uke tre-fire. Jeg spiste lite de 12 første ukene, men etter det fikk jeg ikke ned noe annet enn én, maks tre ritz-kjeks. Om jeg var riktig så heldig, fikk jeg ned en liten eplebit også.

Fordi Hamsund har vært plaget med migrene, trodde hun kvalmen kom derfra.

– Jeg var ekstremt lyssky og var inn og ut av legekontor med solbriller på, forteller hun.

Sonde i tarmen

34-åringen forteller at hun kastet opp flere ganger i timen, hele døgnet. Etter uke 12 ble det enda verre, og i uke 20 ble hun innlagt på sykehus for intravenøs næring og væskebehandling.

– Da klarte jeg nesten ikke å stå på føttene. Kroppen var helt nedkjørt og dehydrert. Jeg hadde brukt mye energi på å forsøke å holde meg oppe og være der for 3-åringen, men nå fikk den mulighet til å slappe litt av. Jeg frøs, hadde frostanfall og kastet opp.

På sykehuset fikk hun innlagt sonde rett ned i tarmen slik at hun slapp å kaste opp maten.

– Jeg orket fortsatt ingen tv, radio eller musikk. Jeg orket ikke snakke i telefonen eller sende meldinger. Selv om det var koselig med besøk, var det ofte et ork.

Hamsund var innlagt i én måned, og da hun kom hjem hadde hun med seg sondemat, intravenøs væske og kvalmestillende. Men med medisiner som ikke fungerte i særlig stor grad, var oppkast fremdeles en stor del av hverdagen.

En måned før termin ble hun lagt inn igjen.

– I mellomtiden hadde jeg vært låst til senga og sofaen store deler av dagen. Kroppen var utkjørt. Det hjalp ikke særlig at jeg hadde sovet i gjennomsnitt i én time per døgn de siste månedene.

Fortsatte med sonde

Etter en krevende fødsel, gledet Kathrine seg til å starte livet som tobarnsmor og uten kvalme.

– På barselavdelingen var det et veldig stort fokus på mat, blant annet for å få i gang melkeproduksjonen. Det ble til at jeg måtte pushe i meg mat, noe som ga assosiasjoner til svangerskapet der jeg tvang i meg mat fordi kroppen måtte ha næring.

I fem uker etter fødselen gikk hun med sonde, og i flere måneder etter minstemann ble født, fikk Hamsund hjelp av ernæringsfysiolog til å få i seg nok kalorier.

– Magen slet med å bli vant til mat igjen etter sju måneder uten. Kroppen var så sliten og musklene så svunnet hen at det var vondt å gå i flere måneder. Jeg turte ikke gå ned trappen med lillebror i hendene i frykt for at føttene skulle svikte.

Sliter med matlyst

Det er nå 16 måneder siden fødselen og kroppen er fortsatt ikke der den var.

– Musklene er fortsatt svake og kroppen blir fortere stresset. Jeg tåler lite og blir fort svimmel og bilsyk. Jeg blir kvalm ved anstrengelse, har dårligere immunforsvar og blir oftere syk. Jeg er plaget med sure oppstøt og har dårlig med energi.

Sosiale sammenkomster med mat involvert er fortsatt vanskelig å delta på.

– Folk la merke til de små porsjonene mine. Jeg følte meg overvåket og fikk en del kommentarer på at jeg måtte spise. «Du er jo ikke kvalm lenger nå», kunne folk finne på å si.

Det finnes fortsatt matvarer hun har problemer med å få i seg.

– Før jeg ble gravid spiste jeg det meste, jeg er overhodet ikke kresen. Nå klarer jeg ikke spise brødmat, banan, appelsinjuice, spekemat og mat som lukter skarpt. Ren fisk klarer jeg heller ikke få ned. Mat smaker ikke slik det gjorde før og matlysten er på bånn, forteller hun og tilføyer:

– Jeg hadde gledet meg til ei rista brødskive med brunost på da vi var på barselavdelingen. Den skiva har jeg enda ikke spist.

– Avbryter svangerskap

Overlege Jone Trovik ved Haukeland universitetssykehus sier at hyperemesis gravidarum (HG) er vanligst første halvdel av svangerskapet, men at cirka 20 prosent har plager også i siste del.

– Heldigvis gir det seg etter svangerskapet. Så langt jeg kjenner til er det ikke vanlig at kvalmen vedvarer etter svangerskapet, men når noen beskriver de har fortsatt plager, så betyr jo det at det rammer noen.

Trovik forteller at ikke alle kvinner med diagnosen får god nok behandling.

– Fortsatt er det noen som velger å avbryte svangerskap fordi de er så syke. En del kvinner velger å ikke bli gravid igjen fordi de var så syke og ikke orker tanken på et like elendig svangerskap. En senfølge kan altså være at de får færre barn enn de hadde tenkt seg.

Overlegen sier at det under og rett etter et HG-svangerskap er funnet økt risiko for anemi.

– Det kan selvfølgelig gi opphav til økt tretthet. Det er også observert økt risiko for blodpropp, sier hun.

Økt risiko for PTSD

Trovik sier det derimot ikke er funnet noen økt risiko for sykdommer som har vært undersøkt, eksempelvis kreft, hjerte- og karsykdommer og autoimmune sykdommer.

– Opptil 18 prosent av kvinner med HG kan score på symptomer tilsvarende PTSD. Risikoen er størst for kvinner som hadde HG i hele svangerskapet. Sammenlignet med kvinner uten HG, viste en norsk studie at kvinner med HG scoret høyere på PTSD seks måneder etter svangerskapet. Ved 18 måneder var det ingen forskjell mellom disse to gruppene. Det ser altså ut som det er en forbigående tilstand og for de færreste vil det forbli en kronisk stresslidelse, sier Trovik.

Overlegen sier at mange kvinner med ekstrem svangerskapskvalme føler seg dårlig ivaretatt under graviditeten.

– Vi har norske studier som viser at de skifter fastlege og/eller jordmor fordi de ikke føler de blir tatt på alvor.

Ved langvarig oppkast av sur magesaft kan også tannemaljen skades, men Trovik har ikke sett spesifikke studier på dette og hyperemesis gravidarum.

– Ikke hørt om

En skandinavisk studie fra 2015 gjort av Åse Vikanes og Kathrine Vandraas med flere, viste at kvinner som har hatt hyperemesis gravidarum hadde nesten 50 prosent høyere risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen.

– Det er utrolig viktig å ikke skremme damer som har hatt hyperemesis gravidarum. Det trengs mange flere studier for å få bekreftet dette, sier gynekolog og forsker Åse Vikanes.

Hun sier at dersom mor har hatt ekstrem svangerskapskvalme, er det tre til fire ganger større sjanse for at døtrene også får det.

– Dette kan være nedarvet genetisk, eller ukjente faktorer tilknyttet mors miljø.

Hun sier det er gjort veldig lite forskning på årsaker til hyperemesis gravidarum og senvirkninger av sykdommen.

– Det vi kan si helt sikkert er at disse damene har noe høyere PTSD-score enn kvinner som ikke har hatt hyperemesis, bekrefter hun, men påpeker at scoren ikke er høy nok til å oppfylle kriteriene til diagnosen PTSD.

Vikanes sier det ikke er gjort noen studier på at kvinner med ekstrem svangerskapskvalme sliter i etterkant.

– Når graviditeten er over er mitt inntrykk at man blir umiddelbart symptomfri. Jeg har forsket i feltet i 15 år og ikke hørt om kvinner som sliter med kvalme og oppkast etter et svangerskap med hyperemesis gravidarum. Dette er da en gruppe vi ikke har klart å fange opp, sier Vikanes.

Fakta hyperemesis gravidarum

Kjennetegnes av vedvarende kvalme med brekninger og oppkast.

Rammer om lag 1 prosent av norske kvinner.

Årsaken er ukjent, men det finnes mange teorier. Hormoner, psykologiske forklaringer og arv er noen av dem.

80-85 prosent blir kvitt plagene innen halvgått svangerskap. Fem prosent er plaget helt fram til fødselen.

Kilde: nhi.no

Artikkeltags