«Lokalbefolkningen må få større makt over egne bo- og leveområder», mener Nordkalott-folkets Fred-Ole Holmen i et leserinnlegg i Nordlys den 6. mai. Han reiser problemstillinger av interesse utover Finnmarks og Troms grenser. Holmen hevder at «vi lever på reindriftsnæringens nåde». Jeg tør hevde: På en villet politikk basert på avstamnings- og etniskbasert forskjellsbehandling av folk og næring. Bakteppet er heller ikke et vakkert syn:

Grunnlaget for forskjellsbehandlingen ble lagt ved etableringen av Nordisk Sameråd i 1956 (Nordisk-Russisk Sameråd (!) fra 1992). I flere henseende startet forskjellspolitikken som følge av dynamiske bestemmelser i sameloven (1987) samt forvirring og villeding om «urfolk» og «urbefolkning» (etter 1990) relatert til norske forhold. Forskjellsbehandlingen ble trappet opp med Finnmarksloven og Konsultasjonsordningen som begge er fundert på forskjellsbehandling, - og en under-radaren-politikk - som Stortinget vedtok i 2005/2006. Forskjellsbehandlingen ble bygget ut i 2019-2021. Mer om dette lenger ned i innlegget.

Løfter om nærdemokrati er gjengangere i partiprogrammer og regjeringserklæringer. Men rikspolitikerne har år etter år gitt den etnopolitiske grupperingen i Sametinget, frontet av Norske Samers Riksforbund (NSR), mer makt i tråd med protokollert enighet i møter mellom SAMI (Politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter i Kommunaldepartementet) og Sametingsrådet. På bekostning av lokalbefolkningen; - og som bremsekloss for utvikling.

Forskjellsbehandlingen er systemisk og gjennomføres systematisk, grunnfestet som den er i lover, regler, politiske og administrative ordninger som skiller på etnisitet. Når SAMI og Sametingsrådet/NSR protokollerer enighet, ja da blir det sånn; - innen politikk på alle politiske forvaltnings nivåer.

Også fylkespolitikere i Troms og Finnmark gir avstamnings- og samelandspolitikerne i Sametinget en håndstrekning. Den 9. mai meddelte NRK at sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og fylkesrådsleder i Troms og Finnmark fylkeskommune, Jo Inge Moe (Ap, sametingspolitiker 2017-2021), har signert en samarbeidsavtale mellom Sametinget og fylkeskommunen. Etnopolitikere i Troms og Finnmark sørger altså for å binde fylkeskommunen politisk til NSR-masten. En liten aktiv gruppering som i varierende grad er av samisk avstamning, tildeles privilegier i regionalpolitikken og rollen som vakthund i fylkeshus. Demokratiske prinsipper om likeverd og likeberettigelse settes til side.

2019-2021 ble en innbringende politisk periode for samelandsbevegelsen, for Nordisk-Russisk Sameråd, for reineierne og alle andre som tror på Sápmi og som stoler på NSR:

I møter den 23. og 28. mars 2019 etterkom landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) krav fra NSR og Norske Reindriftseieres Landsforbund (NRL) om å utsette iverksetting av ny reindriftslov og å heller avvente innspill fra Sametinget til ny reindriftslov med internt selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift, som uttalt grunnplanke.

«En av reindriftens utfordringer er tilgang på nødvendige arealer for økt produksjon og lønnsomhet» skrivere Bollestad i sin hilsen på samefolkets dag i 2020. Ikke uventet stilte folk spørsmålet om samfunnets arealbehov og andres behov for arealer til naturbasert virksomhet, heretter må vike for reineierne?

Den 28. april 2021 kom noe av svaret. Da fikk saksbehandlere og politikere i kommuner og fylkeskommuner en revidert, ny «Planveileder Plan- og Bygningsloven – reindrift» i fanget med hilsen fra landbruks- og matministeren. I planveilederen gis det beskjed om at «planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner innenfor lovens virkeområde. (..) som er særlig viktig for vern av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, og ILO-konvensjonen nr. 169, især art. 14 og 15, om urfolk og stammefolk i selvstendige stater».

Det betyr forrang til reindriften ved interessekonflikter om arealer. Den 11. juni 2021 kunngjøres resten av svaret. Da vedtar Stortinget regjeringens lovforslag om å tilføye ILO 169 i samelovens §1, - lovens formålsparagrafen. Det sikrer NSR og NRL økt handlingsrom for krav om nye særrettigheter til urfolket og mer tilgang på beitearealer.

Men det stopper ikke med dette. Samme dag publiserer NRK regjeringsbeslutning om at veien til større innflytelse og involvering fra lokalbefolkningen ved bruk og forvaltning av statsgrunn i Troms og Nordland, skal gå gjennom Sametinget som regjeringen vil gi eierskap til nasjonale naturressurser i tråd med anbefalingene i NOU «Den nye sameretten». Med andre ord finnmarkstilstander venter lokalbefolkningen og næringslivet også i Nordland og Troms hvis Solberg-regjeringens beslutning settes ut i livet.

Heller ikke denne beslutningen kom uventet. For i Ságat den 25. desember 2020 kunne en lese at Det Juridiske Fakultet ved UiT har «fått nesten 8,5 mill i forskningsstøtte fra Norges forskningsråd, for å foreslå gode forvaltningsmodeller for land og naturressurser i de samiske områdene i Norge». I ingressen skriver Ságat at pengene skal gå med til «å finne frem til grunnforvaltningen som tilfredsstiller forpliktelsene». Prosjekttittelen er «GoSápmi».

Og bakom alt dette synger samelandsideologene for rikspolitikerne: - det handler ikke om å tilkjenne samene rettigheter, men å levere tilbake de rettighetene som staten har tatt fra dem: «Dette er nedarvede rettigheter som vi har og som vi aldri har gitt fra oss»

(møtebok 3/02:8 Sak 27/02 Sametingsrådets beretning om Sametingets virksomhet).

Ved sametingsvalget 2021 reagerer velgerne. Nok er nok. Nordkalottfolket gjør et brakvalg. Partiet overkjører presidentkandidatene til NSR (Silje Karine Muotka) og Same-Ap (Ronny Wilhelmsen), og det i deres valgkrets og hjemkommune. Solberg-Høyre faller ut av Sametinget. Ved stortingsvalget mister Finnmark Høyre sin plass i Stortinget og partiet går på en kraftig smell i Troms og Nordland.

[email protected]