Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Denne julen vises filmen “Kampen om Narvik” over hele landet, og en særdeles viktig del av vår lokale krigshistorie løftes mer frem i lyset. Det var en sterk opplevelse å se filmen med mange andre narvikværinger på torget i Narvik den 10. desember. Det var også sterkt for min del å se den sammen med neste generasjon som vokser opp i kommunen vår. Filmen rørte følelser i alle oss som sto der, vil jeg tro. Jeg sto med klump i halsen gjennom store deler av fremvisningen, også fordi den minnet om hva min besteforeldregenerasjon måtte gjennom under krigsårene fra 1940.
I 2022 angrep på nytt et europeisk land et annet i det som har utviklet seg til å bli en stor tragedie på europeisk jord. Et aggressivt og brutalt regime i Moskva har ført Ukraina og Europa inn i krigens mørke, og har også ført til flyktningstrømmer vi ikke har sett i vår verdensdel på svært mange år.
Det merker vi også i Narvik. Hit har mange flyktninger kommet i år; først på akuttmottak og senere som bosatte flyktninger. De skal vi som lokalsamfunn fortsette å ta godt imot.
En av de tingene jeg spesielt husker fra året som er gått, er 17.mai-toget i Narvik. I folketoget gikk jeg sammen med fotballaget jeg trener i Beisfjord. Jeg og min nå niårige sønn og ivrige fotballspiller, hadde våre norske flagg i hendene på grunnlovsdagen. Når toget gikk forbi et av akuttmottakene i Narvik, vinket ukrainske barn og voksne som nettopp var kommet til landet tilbake til oss med ukrainske og norske flagg. Det var rørende. Øyeblikket har brent seg fast i minnet.
Frihet står svært sentralt i Høyres politikk. I Høyres prinsipprogram understreker vi blant annet at hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og fellesskapet. Et slikt frihetsideal for samfunnet ønsker jeg og Narvik Høyre å bidra til lokalt, også for ukrainske flyktninger, nye innbyggere og oss alle sammen.
Mange av de ukrainske flyktningene feirer sin første jul i et fremmed land. Det skjer samtidig som drønnene fra artilleriild og granater høres så alt for ofte i hjemlandet. Det er mange flyktninger, både fra Ukraina og andre land som savner sine kjære der hjemme. Men, vi vet at det vil komme flere også i 2023. Og for mange av disse, vil Norge bli deres nye hjemland permanent.
I år har kommunestyret i Narvik vedtatt å bosette 240 flyktninger i kommunen vår. Det er en stor økning fra tidligere år. Pr. 20.12 har 175 flyktninger blitt bosatt i Narvik, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (imdi.no). De aller fleste av disse er ukrainske.
Flyktninger som blir bosatt i vårt lokalsamfunn utgjør en kjempestor ressurs. Vi må bli flinkere til å ta vare på den ressursen disse nye innbyggerne bidrar med. Det håper jeg kan være til ettertanke denne julen. Jeg og Høyre vil bidra til å gjøre vårt.
Med alt som planlegges i Narvikregionen i årene fremover, har vi et stort behov for arbeidskraft. Da må det offentlige; stat, fylke og kommune, jobbe godt sammen med næringsliv og frivilligheten slik at vi kan kvalifisere raskt og effektivt til det arbeidskraftbehovet samfunnet vårt trenger. For har folk en meningsfull jobb å gå til i et samfunn som ønsker deg velkommen - da kan vi ha håp om en lys fremtid i Narvik og Ofoten.
Med ønske om en god jul og et godt nytt valgår!
Lars Erik Lillefloth, ordførerkandidat for Narvik Høyre