Denne julen vises filmen “Kampen om Narvik” over hele landet, og en særdeles viktig del av vår lokale krigshistorie løftes mer frem i lyset. Det var en sterk opplevelse å se filmen med mange andre narvikværinger på torget i Narvik den 10. desember. Det var også sterkt for min del å se den sammen med neste generasjon som vokser opp i kommunen vår. Filmen rørte følelser i alle oss som sto der, vil jeg tro. Jeg sto med klump i halsen gjennom store deler av fremvisningen, også fordi den minnet om hva min besteforeldregenerasjon måtte gjennom under krigsårene fra 1940.

I 2022 angrep på nytt et europeisk land et annet i det som har utviklet seg til å bli en stor tragedie på europeisk jord. Et aggressivt og brutalt regime i Moskva har ført Ukraina og Europa inn i krigens mørke, og har også ført til flyktningstrømmer vi ikke har sett i vår verdensdel på svært mange år.

Det merker vi også i Narvik. Hit har mange flyktninger kommet i år; først på akuttmottak og senere som bosatte flyktninger. De skal vi som lokalsamfunn fortsette å ta godt imot.

En av de tingene jeg spesielt husker fra året som er gått, er 17.mai-toget i Narvik. I folketoget gikk jeg sammen med fotballaget jeg trener i Beisfjord. Jeg og min nå niårige sønn og ivrige fotballspiller, hadde våre norske flagg i hendene på grunnlovsdagen. Når toget gikk forbi et av akuttmottakene i Narvik, vinket ukrainske barn og voksne som nettopp var kommet til landet tilbake til oss med ukrainske og norske flagg. Det var rørende. Øyeblikket har brent seg fast i minnet.

Frihet står svært sentralt i Høyres politikk. I Høyres prinsipprogram understreker vi blant annet at hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og fellesskapet. Et slikt frihetsideal for samfunnet ønsker jeg og Narvik Høyre å bidra til lokalt, også for ukrainske flyktninger, nye innbyggere og oss alle sammen.

Mange av de ukrainske flyktningene feirer sin første jul i et fremmed land. Det skjer samtidig som drønnene fra artilleriild og granater høres så alt for ofte i hjemlandet. Det er mange flyktninger, både fra Ukraina og andre land som savner sine kjære der hjemme. Men, vi vet at det vil komme flere også i 2023. Og for mange av disse, vil Norge bli deres nye hjemland permanent.

I år har kommunestyret i Narvik vedtatt å bosette 240 flyktninger i kommunen vår. Det er en stor økning fra tidligere år. Pr. 20.12 har 175 flyktninger blitt bosatt i Narvik, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (imdi.no). De aller fleste av disse er ukrainske.

Flyktninger som blir bosatt i vårt lokalsamfunn utgjør en kjempestor ressurs. Vi må bli flinkere til å ta vare på den ressursen disse nye innbyggerne bidrar med. Det håper jeg kan være til ettertanke denne julen. Jeg og Høyre vil bidra til å gjøre vårt.

Med alt som planlegges i Narvikregionen i årene fremover, har vi et stort behov for arbeidskraft. Da må det offentlige; stat, fylke og kommune, jobbe godt sammen med næringsliv og frivilligheten slik at vi kan kvalifisere raskt og effektivt til det arbeidskraftbehovet samfunnet vårt trenger. For har folk en meningsfull jobb å gå til i et samfunn som ønsker deg velkommen - da kan vi ha håp om en lys fremtid i Narvik og Ofoten.

Med ønske om en god jul og et godt nytt valgår!

Lars Erik Lillefloth, ordførerkandidat for Narvik Høyre