Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nordnorsk Debatt: I Dagens Næringsliv har forvarssjef Eirik Kristoffersen kommet med en anbefaling som “privatperson” om å stoppe innkjøp av stridsvogner til Hæren. Det har aldri tidligere skjedd at den øverste sjefen for våre stridskrefter ikke gir sine fagmilitære råd på vegne av de væpnede styrker, men privat. Fremgangsmåten er sensasjonell.
Utspillet er ikke forankret, det har sendt sjokkbølger inn i deler av Forsvarets ledelse og i Forsvarsdepartementet. Sjef for Hæren, Lars Lervik, har tatt avstand fra forsvarssjefens anbefaling, som kommer på terskelen av en planlagt anskaffelse der det skal investeres 20 milliarder, enten i tyske Leopard-stridsvogner eller sørkoreanske Black Panther.
Kristoffersen er reellt bekymret for pengebruken, men tydeligvis også militærtfaglig usikker på om stridsvogner er riktig verktøy, og eventuelt kan erstattes med lettere konsepter for landforsvar i kombinasjon med langtrekkende missiler.
Problemet er at stridsvognene er en del av vår vedtatte forsvarsstruktur. Den har blitt utredet i forbindelse med flere fagmilitære råd, LTP-prosesser og senest i Landmaktstudien i 2018. Spørsmålet er om det har skjedd så store endringer i måten å drive landkrig på, eller en teknologisk utvikling siden den gang, som gir grunnlag for å skrote innkjøpet.
Kristoffersens forslag vil bety en dramatisk og grunnleggende endring av Hæren, med stor betydning for forsvaret av Nord-Norge. Når missilene er brukt opp er det høyst tvilsomt om det vil være noen alternativ beskyttelse av Finnmark og Troms.
Forsvaret vårt er forpliktet til å stille styrker i NATO-strukturen. Et viktig og etterspurt bidrag er å kunne stille med en mekanisert brigade. Forsvarssjefens høyttenkning vil innebære at Norge ikke kan oppfylle sine forpliktelser i NATO. Og hvis ikke Europas rikeste land har råd til å kjøpe stridsvogner i dette fellesskapet, skal vi da overlate det til andre som er langt dårligere økonomisk stilt?
Forsvarssjefen opptrer som Lucky Luke
En slik mangel på investeringer vil ytterligere kunne svekke Norges posisjon og troverdighet som alliansepartner.
Et mekanisert hærkonsept er lagt til grunn i dialogene med våre naboer og nye NATO-medlemmer. Selvfølgelig har Finland en sterk hær. Men mesteparten er lokalisert i sør og rundt hovedstaden Helsinki. Det kan virke uansvarlig å håpe på at Finland og Sverige skal erstatte den norske Hærens oppgaver i Nord-Norge.
Gjennom NATO-utvidelsen øker antall veier inn til Finnmark fra to til seks. I dette perspektivet hevder enkelte at deling av kapasiteter er veien å gå. Men det blir som å satse på at naboen ikke skal bruke gressklipperen selv, når du spør om å låne den.
Det er en svært risikabel strategi Kristoffersen nå har valgt. Det er allerede tegn på at hans utspill vil forsterke følelsen av marginalisering i deler av Nord-Norge. Det vil av noen bli oppfattet som skuffende, med tanke på hans brede kjennskap til landsdelen.
Befolkningen vil kunne spørre om det er slik at deler av norsk territorium ikke skal forsvares av våre egne militære styrker. Det er på mange måter det siste vi trenger nå. Særlig når den viktigste erfaringen fra Ukraina nettopp er evnen og viljen til å forsvare hver eneste meter av eget land mot en inntrenger.
Nord-Norge har siden 2005 mistet ubåter og marinefartøyer, kampfly, helikoptre og en rekke baser, herunder Andøya. Den nye fritenkingen til forsvarssjefen truer også stridsvognene som er lokalisert i Nord-Norge. Eirik Kristoffersen er i ferd med å påføre Regjeringen et nytt Andøya-mareritt, denne gang i Indre Troms.
At videreføringen av Sverre Diesens gamle doktriner skulle komme fra det man i landsdelen oppfatter som en solid forsvarssjef, rotfestet med sitt opphav i de nordnorske fjæresteinene, er trolig en gedigen overraskelse for mange. Mange vil håpe på at det er et arbeidsuhell. Selv om det har formodningen mot seg.
Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.