Den 15. august 2022 la Ytringsfrihetskommisjonen frem sin NOU «En åpen og opplyst offentlig samtale». Kommisjonen fremmer flere politiserende anbefalinger som bidrar til at avstamningspolitikken kan få bedre vekstforhold. Mer om dette lenger nede i innlegget.

I norsk innen- og utenrikspolitikk er man blindt forelsket i ILO-konvensjon nr.169 og ordet urfolk. Konvensjonen ble til for å løfte marginaliserte innfødte som lever i stamme-samfunn, opp til nivået i storsamfunnet. På mirakuløst vis har norske rikspolitiske aktører kommet til at Norge er forpliktet, av konvensjonen, til å tildele nordmenn av samisk avstamning de konkrete særrettigheter som regjeringene og sametingsrådet, under konsultasjoner, blir enige om. Bakom ligger løftet fra skaperne av konsultasjonsordningen, NSR og Solberg-Høyre: «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Partiprogrammet «Vi tror på Sápmi» - signert av høyrepolitiker med æresmedlemskap i NSR – beskriver hvordan.

Langt på overtid er det nu nødvendig, på faglig grunnlag, å få fastslått om ordet urfolk er dekkende for det autoritative Indigenous People (innfødte, opprinnelige) og «Indigenous and Tribal Peoples (innfødte i stammesamfunn) som av ILO-169 er ment å sikre at innfødte i stammesamfunn, får dekket sine reelle behov. Hvor i Norge lever det innfødte stammefolk?

EN UAVHENGIG UTREDNING OM PAROLEN URFOLK TVINGER SEG FREM

Å sammenholde nedenstående virkelighetsbeskrivelser bør være en tilstrekkelig begrunnelse for en «urfolksutredning» nu! (i teksten er urfolk skrevet inn for Indigenous peoples).

Verdensbankens FAKTA om indigenous peoples:

«Det er til sammen ca. 476 millioner urfolk i verden. Selv om de utgjør 6% av den globale befolkning, utgjør de ca. 19% av de ekstreme fattige. Urfolks levealder er opptil 20 år lavere enn forventet levealder for ikke-urfolk verden over».

Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheters (NIM) FAKTA om indigenous peoples:

1: Rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder»: «Omtrent 370 millioner mennesker, i ca. 70 land, tilhører urfolk. Urfolk utgjør ca. 5 % av verdens befolkning. Det finnes flere enn 5000 forskjellige urfolkssamfunn i verden. Ifølge FN er urfolk utsatt for mer alvorlige brudd på menneskerettighetene i dag enn for 10 år siden. (Kilde: International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA)».

2: Rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge»: «I dag er samene en del av det moderne samfunnet, bor i byer og finnes i alle yrker.».

Den samiske avisen Ságats FAKTA om indigenous peoples:

«(...) Sammenlignet med de fleste andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. De store samiske kampsakenes tid er forbi, og samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (...)».

Nordkalottfolkets FAKTA om indigenous peoples:

«En diskusjon om verdens urfolk er viktigere å diskutere enn situasjonen for samer i Norge». Partiet har tatt til orde for en gjennomgang av ILO konvensjonen 169.

FAKTA om indigenous peoples i boken «Den samiske medborgeren» (forskere UiB og UiO): «De som definerer seg som samer, er tungt integrert i det norske samfunnet og deltar som fullverdige medborgere, enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke».

Fjorårets endring av sameloven gir forrang til reindriften og særrettigheter til «urfolk» også utenfor «de tradisjonelle samiske områder». Det er ingen vei tilbake hvis Stortinget følger opp de kraftfulle forslagene i punktene 1-5 nedenfor. Det grenseoverskridende etnokratiske parallellsamfunnet – delstat? - Sápmi vil da være en institusjonalisert realitet:

1. I april 2022 ble rapporten fra Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) om «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder», offentliggjort.

2. Minerallovutvalget la frem sin utredning «Ny minerallov» nylig. I mandatet skriver Solberg-regjeringen: «Utvalget skal foreslå minst en mulig løsning for urfolksvederlag som gir samene en del i nytteverdien knyttet til mineralvirksomhet i det tradisjonelle samiske området». Utvalget gjør jobben og foreslår urfolksvederlag til reineierne og Sametinget.

3. Nordisk samekonvensjon om selvbestemmelse for «urfolk», selvstyre, råderett over land og vann, vetorett til sametingene, ligger nu på bordet.

4. Stortingsrepresentanter fra Ap, H, Rødt, V, Krf, Sp og MDG foreslår at samene som ett folk og Norges urfolk skrives inn i §108 i grunnloven. (Ingen representanter fra Nord-Trøndelag og Nord Norge er blant forslagsstillerne).

5. Ytringsfrihetskommisjonen fører ikke bevis for at samer er urfolk, men sier at «Samene har status som urfolk». Å etablere «et fellessamisk medieselskap som samer selv bestemmer over, og som er uavhengig», omtales av kommisjonen som anbefaler at «NRK Sápmis eier-skap og uavhengighet» utredes. Kommisjonen anbefaler også «å løfte synligheten til, samt kunnskapen og informasjon om, det samiske i grunnskoleutdanningen i hele Norge». Denne invitasjonen vil Samerådet ikke takke nei til. Kommisjonen anbefaler en «handlingsplan mot diskriminering av samer». Vil planen føre til at den offentlige samtalen om avstamnings-politikken blir åpen og opplyst? Med berøringsangsten og elefanten fortsatt i rommet, neppe.

Til NRK Sápmi sa statsministerkandidat Erna Solberg 20. mai 2013 nei til økt makt til Same-tinget. NRK Sápmi redaksjonelt: «Solberg vil ikke love mer penger til Sametingets oppgaver hvis Høyre kommer inn i regjeringskontorene etter høstens valg». Under Solberg-regjeringene fikk Sametinget flere oppgaver, mer makt og penger. Mer oppgaver og penger også til «samisk forskning»; -143,1 mill fra Forskningsrådet i 2014-2021 mot 66,6 mill i 2006-2013.

Gruppen etnonasjonalister i Sametinget vil få enda mer makt hvis Stortinget ratifiserer Nordisk samekonvensjon, endrer §108 i grunnloven som foreslått, vedtar forslaget om urfolksvederlag, etablerer nordisk fellessamisk medieselskap, slipper samelandsideologene til med indoktrinering i grunnskolene og tildeler dem en plan mot diskriminering av samer.

Virkeligheten gjenspeiles i overskriften på dette innlegget hvis Stortinget ikke setter en stopper for avstamningspolitikken. En aktiv etnonasjonal fraksjon kan da ta bølgen.

Å stoppe enn si avvikle avstamningspolitikken, blir i tilfelle ingen quick-fix. Gjennom konsultasjonsordningen av 2005/2006 hviler den støtt på Sametingets planverk 1998-2001: «Forhandlingsplikten (..) må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig (..)». En selviført politisk tvangstrøye.

[email protected]