Gå til sidens hovedinnhold

Fremmer, fremmer ikke?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fremmer, fremmer ikke?

Det er spørsmålet.

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

§ 9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Til høsten begynner omtrent 180 elever på sitt siste år i grunnskolen. Det året de skal få standpunktkarakterer i fagene. Det siste året da alle relasjoner er satt, klassemiljøet er på plass, alle elevene kjenner hverandre og vet hvor de har hverandre og er trygg på hverandre. Elevene kjenner lærerne og lærerne kjenner elevene. Relasjonene er satt. De er trygge i klasserommet. Ved å lage helt nye klasser siste året i grunnskolen er det ikke med på å fremme helse, trivsel og læring.

For at elevene skal oppleve at de får et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring siste året i grunnskolen må elevene ha kjente rammer og gode relasjoner.

De som kan skole vet at hovedpremisset for at elevene kan oppleve mestring og læring er at de har gode relasjoner med lærere og medelever. Gode gruppediskusjoner, kameratveiledning, tørre å stille spørsmål når man er nysgjerrig eller usikker krever at ungdommen ikke bare er trygg på seg selv, men også trygg på lærerne og klassekameratene.

Alle klassene på Ankenes, Bjerkvik og på NUS har arbeidet i to år på å lage et godt læringsmiljø, et godt klassemiljø, gode relasjoner mellom elevene i klassen og en god elev- lærerrelasjon. Alt det gode arbeidet som er gjort av elevene og lærerne skulle vi høste i 10. klasse.

Akk, nei. Vi rykker tilbake nesten helt til start.

Hva møter neste års 10.-klassinger?

De kan møte flere lærere de ikke har relasjon til og begge parter må bruke tid på å bygge denne relasjonen. Noen får til å bygge en god relasjon ganske raskt, andre bruker man flere måneder på å få til en relasjon. Her er det ikke bare eleven som skal bli trygg på læreren, men også læreren som skal lære eleven å kjenne.

De møter et klassemiljø som ikke er satt. Der hvor ikke bare én elev er usikker på sin plass i det sosiale miljøet, men mange elever. Klassemiljøet må bygges stein for stein, slik at det blir et levedyktig og robust klasse- og læringsmiljø.

De møter nye regler på skolen, i skolegården, i friminuttene. Narvik kommune har felles regler for alle elevene i kommunen, men det er likevel forskjeller fra skole til skole og fra lærer til lærer (ja, vi lærere er også ulike individer).

De møter nye lærere. Vi lærere har metodefrihet, noen digger stasjonsarbeid, andre muntlige diskusjoner, noen liker å arbeide med film, dramatisering, visualiseringsmetoder, framlegg. Listen med ulike undervisningsmetoder er utømmelig. Det er alltid positivt å lære seg noe nytt, men i 10. klasse er det trygt for elevene å ha noen arbeidsmetoder de kjenner.

De møter en klasse der de kommer til å oppleve at en del av kompetansemålene allerede er gjennomgått. Fint å repetere, sier du. Ja, det er det. Men, da kan man få mindre tid til å lære seg noen andre kompetansemål. Differensiere sier du, ja, kjempeflott. Det skal vi nok få til. Det er bare det at en klasse bør arbeide med samme tema. « Dere fra Bjerkvik skal i denne perioden ha et rekkefremlegg om jorda», «dere fra NUS skal lage en tegnefilm med kommentarer om celleånding og fotosyntesen», « mens dere fra Ankenes skal ha et tverrfaglig arbeid om kroppen i naturfag, KRLE og samfunnsfag». Det fine her er at de kan lære fra hverandre, det negative er at de ikke kan lære i lag.

De møter ei skole med en annen timefordeling i musikk og kunst og håndverk. Der NUS ikke har musikk i 9. trinn har Ankens én time i uka. Der Ankenes ikke har kunst og håndverk i 9. trinn har NUS K & H fordelt på tre år. I 10. klasse må ankeneselevene ha 90 timer K & H, mens NUS elevene har 45 timer. Så får vi bare håpe at bjerkvikelevene har det samme som enten Ankenes eller NUS.

Hadde neste års 10.-klassinger opplevd én av disse forandringene så ville jeg ikke blunket et øyeblikk. Ikke ideelt, men OK. Endringer skjer, det må alle lære seg å beherske. Vi lærere er i stand til å arbeide med alle disse punktene som nevnt ovenfor. Det får vi til. Det gjør vi med alle nye klasser når de starter i 8. klasse. Vi vet hvor viktig det er. Derfor bruker vi god tid til det. Vi setter noen faglige mål til sides fordi vi vet vi får det igjen når vi har disse punktene på plass. I 10. klasse skal vi ikke bruke like mye tid på det, vi skal høste fra det som vi lærere i et godt samarbeid med elevene har oppnådd. Et trygt læringsmiljø. Gode relasjoner mellom elev-elev og lærer-elev. Den litt stille eleven som hadde et sitt personlige høyde i mestringsfølelse fordi han/hun turte å ha et framlegg på engelsk foran hele klassen må begynne på nytt. Hva skal vi høste i nå?

Det som vil forringe trivselen og læringen til elevene er at det kommer så mange endringer på en gang. Derfor mener Utdanningsforbundet at det skal være lov å stille spørsmålet:

På hvilken måte kan Narvik kommune vise til at sammenslåingen av neste års 10.-klassinger er med på å fremme helse, trivsel og læring?

Vi har spurt før, uten å få svar. Vi spør igjen.

Kommentarer til denne saken