De ansvarlige statsrådene for innvandringssaker i to regjeringer mener at Utlendingsdirektoratet (UDI) handlet mot en politisk instruks da det ga midlertidig oppholdstillatelse i ett år til 182 kurdere fra Nord-Irak.

Den tidligere direktøren i UDI, Trygve Nordby, mener han holdt seg godt innenfor loven, og mener at Justisdepartementets lovavdeling støtter ham i det. Dessuten sier han at alle, både ledergruppen i UDI og fagdepartementet, var orientert om den avgjørelsen direktoratet hadde tatt, uten at noen reagerte.

Det mener verken de to statsrådene eller Nordbys etterfølger, Manula Ramin Osmundsen, som var Nordbys nestkommanderende. Slik saken har utviklet seg, er det derfor helt naturlig at utenforstående får i oppdrag å granske hva som egentlig har foregått.

Selve saken, at 182 kurdere uten permanent oppholdstillatelse i Norge, deriblant mulla Krekars svigermor, fikk forlenget sitt midlertidige opphold med ett år, er ikke spesielt stor. Slike avgjørelser kan UDI normalt ta uten å spørre noen.

Det spesielle i dette tilfellet var at kommunalminister Erna Solberg hadde gitt instruks om hvilke kriterier som måtte oppfylles for at kurderne skulle få bli i landet. Underforstått: Forholdene i Nord-Irak var blitt slik at de som ikke oppfylte kriteriene, kunne sendes hjem.

Hvis ledelsen i UDI bevisst har tøyd denne instruksen lenger enn det er grunnlag for, ligger de ansvarlige tynt an. Granskingen vil forhåpentligvis vise om også den nåværende direktøren er medansvarlig, eller om hun, som hun selv sier, ikke visste.

Politikerne har fratatt seg selv ansvaret for å behandle enkeltsaker i asyl- og innvandringspolitikken. Det ble både vanskelig og ubehagelig for departementenes politiske ledelse å få den ene skjebnen etter den andre i fanget, stort sett avhengig av hvilke saker som pressgrupper greide å skape mediablest om.

Derfor har de bestemt at de avgjørelsene som UDI fatter ikke kan ankes til departementet, men til Utlendingsnemnda (UNE), som treffer den endelige avgjørelsen. Statsrådenes befatning med enkeltsaker skjer bare unntaksvis, som når det gjelder rikets sikkerhet.

Det er mulig at det er dette noe spesielle forvaltningssystemet som har fått UDI til å gå lenger enn det daværende statsråd Solberg instruerte. Også derfor er det nødvendig å granske hva praksis i direktoratet egentlig er.

For politikerne skal fremdeles være ansvarlige for prinsippene i utlendingspolitikken. Stortinget gir lover og departementene forskrifter og generelle instrukser. Hvis denne ansvarsfordelingen er overtrådt, er det alvorlig. Det vil forhåpentligvis den kommende granskingen avdekke.