1. mai 1903 står den unge og relativt nyutdannede bestyreren av Narvik middelskole Michael Puntervold på talerstolen i Narvik sentrum. Puntervold, som var 24 år da han kom til Narvik, hadde ganske nylig flyttet fra Horten til malmbyen da han proklamerte fra talerstolen at Narvik behøvde én avis til. På dette tidspunktet var det allerede to aviser i byen; Narvik tidende og Narvik dagblad. Begge avisene var såkalte borgerblad, altså aviser for de borgerlige partiene. Det var steile fronter mellom de borgerlige og arbeiderbevegelsen. De borgerlige styrte byen, og arbeiderbevegelsen fikk bare på nåde markere 1. mai. Jørg Berge var hovedtaler under 1. mai-demonstrasjonen. Michael Puntervold holdt tale som formann for Narvik arbeiderparti.

Puntervold skjøt fra hoften fra talerstolen, og lanserte ideen om en ny avis – tilsynelatende uten å ha diskutert det med noen. Men de steile frontene mellom de to politiske ytterlighetene i Narvik ble åpenbart synlig i et heftig ordskifte, noe som også var årsaken til at de borgerlige under tvil og til arbeiderbevegelsens store overraskelse tillot at Arbeiderpartiets folk skulle få tale fritt fra talerstolen i Narvik. Ordskiftet var også årsaken til at ideen om en avis kom under denne 1. mai-talen. De to eksisterende avisene var nemlig «fullstendig avslørt som erkearbeiderfientlige» kan vi lese i Fremover i 1913, og videre: «og dessuten hadde de ført en meget usømmelig og (...) meget nedsettende journalistikk.»

Med dette som bakteppe er det lett i dag å forstå at ideen om en egen avis for arbeiderbevegelsen ble godt mottatt i Narvik arbeiderparti. De neste dagene og ukene gikk Puntervold rundt i Narvik og samlet inn femøringer for å få råd til å gi ut den første utgaven av avisen. Den socialdemokratiske forening møttes for å diskutere tanken om en avis, og 24. mai var man «med stor begeistring» enige om å gi ut den første utgaven av avisen. Fremad ble foreslått som avisens navn, men Puntervold mente ikke navnet passet. Han ville at avisen skulle hete Fremover, et navn han mente «lød litt mer forsiktig».

27. mai – bare vel tre uker etter at ideen ble lansert fra talerstolen – kom den første utgaven på gata. Avisen kostet 125 kroner i kvartalet hvis du ønsket å få den hjem i postkassen. På tiårsdagen trykket Fremover igjen den aller første utgaven, og skrev om den: «Enhver vil således se at det ikke var stort vi begynte med». Noen hundre abonnenter tegnet seg de første månedene, og avisen gikk fint rundt, men 10 år etter strutter ikke redaksjonen av selvtillit over sine første utgaver, som kostet 10 øre i løssalg. I jubileumsutgaven 27. mai 1913 skriver redaksjonen om sin egen avis: «Det var jo ikke mye for pengene».

Michael Puntervold ble avisens første redaktør i 1903, men var det bare i en måneds tid før han ble avløst. Jørg Berge, hovedtaleren på 1. mai, overtok som redaktør i juni 1903.

Allerede i 1904 flyttet Puntervold fra Narvik, men avisen han grunnla fortsatte å komme ut. År etter år. Med noen få unntak; i løpet av de 120 årene avisene har eksistert, er det bare tre ganger den ikke har kommet ut som den skulle: Under andre verdenskrig, da strømmen gikk i hele Narvik i 1983 så Fremover ikke fikk trykket avisen samt under dataangrepet mot Amedia i desember 2021.

I alle disse årene har redaktører kommet og gått. På veggen i Fremovers kundesenter henger et portrettbilde av Michael Puntervold. Før Fremover flyttet til det gamle televerksbygget, hadde jeg portrettet stående på en bokhylle på mitt kontor. Jeg har mange ganger tatt meg i å tenke hva Puntervold hadde tenkt om avisen han grunnla i dag.

Mye har forandret seg. Tilknytningen til partiet hans forsvant allerede på 1980-tallet. Lokale partilag og fagforeninger ble kjøpt ut innen starten av 1990-tallet, og Fremover har vært uavhengig siden.

Avisens formål er heller ikke lenger å gå i rette med de «erkearbeiderfiendtlige», som Fremover kalte sine aviskonkurrenter, og mens det den gangen ikke var snakk om annet enn å gi ut papiravis, har digitale plattformer tatt over som kanalen for nyhetsformidling.

Men selv om mye har forandret seg, tror jeg likevel Puntervold ville kjent igjen mye av narviksamfunnet og livet i lokalavisen i dag fra da han selv var redaktør.

I Michael Puntervolds lederartikkel i den aller første utgaven av Fremover, fant jeg i fjor et sitat som jeg siden har brukt i strategiarbeidet for Fremover. Et stykke ut i lederen knyttes navnet opp mot visjonen, når Puntervold skriver: «Og fremover – ustanselig fremover mot retfærdighet».

Denne setningen har vært ett av utgangspunktene for diskusjonene redaksjonen har hatt rundt Fremovers strategi for de neste årene. Det er den ideologiske plattformen vi bygger på, og som jeg tror Puntervold hadde vært stolt over å oppleve at fortsatt lever: I bunn for alt vi som lokalavis gjør, skal vi aldri miste av syne rettferdighet. Både i journalistikken, behandlingen av kilder, i prioriteringen av saker, i meningsstoffet – alt vi gjør skal gjennomsyres av en ustanselig ferd mot rettferdighet – vel vitende om at det som oppleves som rettferdig for noen, kan oppleves urettferdig for andre.

Sånn er det, og sånn var det også da Puntervold var redaktør for Fremover. Ut fra omtalen av det politiske klimaet i Narvik i 1903, kan vi i Fremovers tiårsjubileumsavis ane at debatten også den gangen til tider var både opphetet og tilspisset. Når arbeiderbevegelsen aner at de borgerlige med stor spenning – og på litt avstand – følger med på om det fra talerstolen 1. mai kan komme sleivspark deres vei, vitner det om politiske ytterpunkter som jeg nok tror Puntervold ville savnet om han fikk besøke Narvik anno 2023.

Men det vi mangler av tydelig posisjon og opposisjon i Narvik, tar vi igjen på andre debattarenaer. I fjor hadde jeg jobbet 30 år i mediebransjen. I løpet av disse årene har jeg vært innom både radio og TV, men aller mest avis. Og jeg har jobbet i ulike mediehus. Ikke ett sted har jeg opplevd at debatten har vært så opphetet som den til tider kan være her i Narvik. Og jeg mener det først og fremst er positivt.

Engasjement er bra, og engasjement er det masse av i Narvik. Engasjement og meningsbrytning er det som dytter et samfunn fremover. Som pressemann Kåre Valebrokk sa en gang på slutten av 1980-tallet: «Når alle er enige om noe, betyr det at alle har tenkt seg ferdig. Og folk som har tenkt seg ferdig, tenker ikke mer. Dermed går det galt.»

Å delta aktivt i en debatt, gjør at du må tenke. På ditt standpunkt. På motpartens standpunkt. Og å ytre seg offentlig, får også andre til å tenke. Derfor er debatt viktig, og i Narvik er vi gode på debatt. I hvert fall sammenlignet med de stedene der jeg har jobbet tidligere.

Også Puntervold ville nok reagert på noen av de sleivsparkene som kan komme i kommentarfeltene på nett her i Narvik, men i rettferdighetens navn vil jeg si at debattklimaet i Narvik er blitt mye bedre enn det var før. Det går i større grad an å diskutere uten å bli møtt med personangrep, selv om det fortsatt skjer.

Fremover skal fortsatt være lokalavisen som bidrar til debatt. Vår ambisjon er at vår journalistikk og våre kommentarer skal sette i gang tanker og skape rom for debatt. Vår ambisjon er at journalistikken vår skal bety noe. Og for å lykkes med det, må vi fortsatt være nyhetsformidleren som kan fortelle hva som skjer når du forventer å få vite hva som skjer. Vi skal være til stede der leserne våre er, der de lever sine liv, virker og investerer sin tid. Vi skal engasjere og være relevante, vi skal kikke makta i kortene, stille de rette spørsmålene og best mulig belyse de viktige temaene for oss som bor her. Og vi skal fornye oss i takt med forventningene våre lesere har til oss.

Når vi i helgen feirer Fremovers 120-årsjubileum, er vi stolte og ydmyke. Stolte over at avisen har betydd så mye i 120 år, i et samfunn der våre lesere og abonnenter både elsker og hater lokalavisen sin, ofte om hverandre. Stolte over å ha holdt stand i 120 år i en by og en kommune som trolig har hatt større aviskonkurranse enn de fleste andre sammenlignbare byer. Ydmyke over at du leser oss, holder oss og heier på oss.

Vi som er Fremover i dag skal gjøre det vi kan for å bære arven videre, og sørge for et godt liv for Fremover også de neste 120 årene. Det blir først og fremst på nett, enda mindre på papir, men vi jobber i disse dager med hvordan vi kan sikre papiravisens liv også i et digitalt skifte.

Vi har ambisiøse mål for lokalavisen din. Vi tror på vekst for narvikregionen, og med den veksten følger det også vekst for Fremover. Som jeg pleier å si når jeg møter byens butikkinnehavere og næringsdrivende: Går det bra for deg, går det bra for Fremover.

Og går det bra for narvikregionen, går det bra for Fremover. Derfor skal vi også heie på hele regionen i 120 år til!

Takk for at du leser oss!