Færre kjøttmeiser bekymrer ornitologene

Tilbakegangen av kjøttmeis bekymrer ornitologene.

Tilbakegangen av kjøttmeis bekymrer ornitologene. Foto:

Av
DEL

For tolvte året på rad inviterer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) til nasjonal og nordisk telling av ulike fuglearter som tar veien til hager landet over.

– Det er gjerne de vanligste fugleartene som dukker opp. Men under hagefugletellingen er det nesten alltid en og annen overraskende fugleart som dukker opp, og som skaper en viss interesse og spenning, sier organisasjonskonsulent i NOF Morten Ree.

Kjøttmeis på topp

I alle år har kjøttmeis, blåmeis og skjære – i nevnte rekkefølge – vært de vanligste artene i hagefugltellingen. I fjor ble kjøttmeisen imidlertid vippet ned fra tronen etter en masseinnvandring av gråsisik fra øst. Men trolig vil kjøttmeisen ta tilbake tronen i år, tror fugleekspert Ree.

Den langsiktige trenden er likevel at kjøttmeisen er i tilbakegang.

– Vi ser at den går tilbake i antall. Vi vet ikke helt hva som er årsaken til det, men den har gått fra å ha et gjennomsnitt på elleve fugler per foringsplass til sju. Det er litt bekymringsfullt, så vi er spent på å se om nedgangen fortsetter, sier Ree.

Nedgangen gjelder flere arter. Den før så vanlige gulvspurven har det blitt markant færre av, og i løpet av de siste seks årene har tallet per foringsplass blitt halvert.

Klimaendringer

Fuglers tilstedeværelse er værmessig betinget. Klimaendringer, som de seneste årene har ført med seg midlere vintre, har resultert i endringer i fuglearters utbredelse.

– Vi ser at enkelte arter blir vanligere og brer seg utover landet, der blant annet kjernebiteren og stillits har endret sitt utbredelsesområdet. Arter som før var rundt Oslofjorden brer seg lenger mot nord, sier Ree.

I tillegg til kjernebiter og stillits, har også pilfink, som er den vanligste hagefuglen i Danmark, hatt stor framgang i Norge. Det samme gjelder spettmeis. Noen steder har det også blitt mer vanlig med gråspurv.

Stor interesse

Mange interesserer seg for å mate fugler, spesielt i vinterhalvåret. NOF regner derfor med at årets hagetelling vil involvere 18.000 personer i alle aldre. Det forventes rapporter fra rundt 7.000 foringsplasser.

I fjor var det 485.000 registrerte fugler. Fugleekspert Ree forteller at de i år går for rekord, og håper på å passere en halv million registrerte fugler.

Hagetellingen foregår i hele Norden den siste helgen i januar. Fugletellingen foregår ved at deltakerne legger inn hvilke fugler de ser på Fuglevennens hjemmeside.

Artikkeltags