Rekordmange trost og sidensvans i Nordland i vinter. Denne bæra er en av årsakene

Slik så det ut i Narvik for noen dager siden da Roar Sand tok dette bildet. Han forteller at det var svært mange fugler som forsynte seg av rognebærene, og at det er spesielt å se både sidensvans og trost i samme tre.

Slik så det ut i Narvik for noen dager siden da Roar Sand tok dette bildet. Han forteller at det var svært mange fugler som forsynte seg av rognebærene, og at det er spesielt å se både sidensvans og trost i samme tre. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I høst var hele Nordland farget rød av rognebær, og det setter fuglene pris på.

DEL

Mange fugler liker rognebær, og i vinter har vi hatt en av tidenes største invasjon av bærspisere i Nordland.

Det skriver Norsk Ornitologisk Forening i en pressemelding.

Mange har lagt merke til de store flokkene med fugler, og de største flokkene har vært gråtrost og sidensvans.

Dobbelt så mange som i rekordåret

– Fuglene har ingenting imot å besøke boligområder, der kvitrende og skvatrende flokker kan snauspise rognebærtrær og andre bærbusker på kort tid. Det er spesielt i år med mye rognebær at det blir registrert store mengder av disse artene. Været er en annen viktig faktor, hvis det blir mye snø og kulde trekker fuglene raskt videre, mens i milde høster blir de igjen lengre tid, skriver de.

Noen gråtroster overvintrer i Nordland hvert år. Men slutten av 2017 blir ifølge foreningen husket som «året med de store trosteflokkene».

I fjor ble det rapportert om nesten 25.000 gråtrost i november og nesten 13.000 i desember.

Det er dobbelt så mange som i toppåret 2014.

Til sammenligning ble det i bunnåret 2016 bare rapporter om rundt 25 individer i Nordland.

Endrer strategi etter været

Foreningen forteller at gråtrosten tar i bruk ulike strategier i sin leting etter mat, alt etter som været skifter.

Når det er mye bær, spesielt rogn, er det masse gråtrost på bærene om høsten og ut på vinteren.

I mildværsperioder holder flokkene seg stort sett på snøfrie jorder der de finner mark og andre småkryp.

Når bærene er spist opp og jordene full av snø, tyr trosten til fjæra. Der finner de mat i blant annet tangen.

Rødvingetrost

Rødvingetrosten er en mer uvanlig art om vinteren i Nordland. I år har forekomstene slått alle rekorder. Den gamle rekorden var på cirka 300 rapporterte individer, mens det i år er rapportert om cirka 800 i november og nesten 3.000 i desember. Det er ti ganger så mye som toppnoteringen.

Sidensvans

Det har vært store flokker med sidensvans i Nordland på høsten cirka annethvert år. Årets forekomst er omtrent på samme nivå som for andre gode år.

– Tallene som er vist er antall individer, og det kan helt sikkert diskuteres hvor representative de er for det virkelige tallet på fugler som har vært i Nordland disse periodene, ikke alle blir sett og registrerte og noen blir sikkert telt flere ganger. Men, dette gir nok et riktig og bra bilde på variasjonene mellom årene, skriver foreningen.

Hva kan publikum gjøre?

Foreningen forteller at de har fått en del henvendelser fra folk som lurer på hvorfor disse artene er her i så stort antall akkurat nå. Mange spør om fuglene kommer til å dø, og hva de eventuelt kan legge på fuglebrettet for å hjelpe.

– I utgangspunktet greier disse fuglene seg helt fint, og noen av dem kan besøke foringsplasser innimellom. Trostene er glade i frukt (for eksempel epler og pærer) i tillegg til bær. Epler som har blitt flekkete eller brune er like bra for trosten som ferske, så slike kan man godt fôre med. Det spiser jo også svarttrosten og stæren, som man kanskje har på fôringsplassen allerede. Disse artene har ikke et så regelmessig og forutsigbart fugletrekk som de typiske trekkfuglene. De er derimot tilpasset å utnytte og finne mat der de er. De kalles gjerne invasjonsarter (irruptive migrants), og drar dit det er mat å finne, og blir der til det er tomt før de drar videre igjen. sier Norsk Ornitologisk Forening.

De legger til at noen ar fuglene som overvintrer vil dø. Fugler har høy vinterdødelighet, enten de trekker eller ikke. Men hvis det blir kaldt eller fritt for mat, trekker de videre.

I Nordland kan de trekke ut til øyene langs kysten der klimaet er mildere, og noen fortsetter sørover selv om det er langt på vinteren.

Artikkeltags