Gå til sidens hovedinnhold

Går det rett på dunken?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi sang revyvisen «Nå går det rett på dunken» i studietiden. Og den dukket opp i minnet da jeg leste deler av regjeringens perspektivmelding nylig. Meldingen er en strategi for de langsiktige utfordringer for kongeriket. Vi blir flere eldre og pensjonistutgiftene vil øke med med flere milliarder. Det fødes færre barn. Nordnorske kommuner er i ferd med å bli avfolket. Og flere må i arbeid for å holde hjulene i gang. For et bærekraftig velferdssamfunn med levedyktige kommuner i nord koster! Hvis det er vilje til kreativitet og nytenkning, er det ikke sikkert at det går på dunken.

Det er viktig å være optimistisk og ha en fremtidstro. Men det er ikke lett i disse tider. Smittefaren gjør noe med oss. Og mange av oss har et pessimistisk grunnsyn og ser heller mørkt på fremtiden. Men det hadde vi også før Norge stengte i mars 2020!

Det er på høy tid at vi nå får livsgnisten tilbake. Vi har ressurser og kreativitet og er sikkert i stand til å løse mange problemer i fremtiden som i dag synes nærmest uløselige. Det er vaksinen et godt eksempel på.

Den fremtidspessimisme som preger mange av oss er av gammel dato. Og det går en linje fra de gammeltestamentlige domsforkynnere til nåtidens. Men denne pessimisme er det ikke noe historisk belegg for, selv om domsprofeter vil dukke opp med jevne mellomrom med sine skrekkscenarioer. For all erfaring tilsier at vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfordringer vi møter som på mange måter er uløselige. Gjennom forskning, ofte ved hjelp av ny teknologi, har de «uløselige» problemer blitt løst!

Da dampmaskinen ble oppfunnet, var det frykt for at all brensel ville bli kvalt i sin egen os. Nå er dommedagsprofeter på banen med advarsler om at vi på grunn av veksten i forbruket vil gå tom for energi. Selvsagt er det noe sant i det som sies, men det er bare en del av sannheten. Vi kan uten de store problemer redusere noe av forbruket. Men når det snakkes om at befolkningstallet vil stige fortere enn matvareproduksjonen er det igjen dommedagsprofetene som taler. Sult og hungersnød skyldes vel også krig og korrupte regimer, ikke bare matvareproduksjonen. For en av de mest seiglivede myter, som dukker opp til stadighet, er forestillingen om at vi står på randen av en global hungersnød, hvor der ikke er mat nok til en voksende verdensbefolkning.

Listen kunne vært atskillig lenger. Men det skal jeg spare leseren for. Vi skal være ærlige nok til å innrømme at det er svarte skyer i horisonten. Og løsningene kommer ikke av seg selv. Med ny innen teknologi og vitenskap kan vi kanskje tross alt snakke om fremtidsoptimisme. Og dommedag har stadig blitt utsatt. Livet går videre.

Men livet er sammensatt og blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Men mange opplever langfredag daglig i disse usikre tider. Vi er kanskje i ferd med å bli langfredagsmennesker. Koronaviruset gjør så visst ikke livet lettere for oss. Det er grunn til å være engstelig! Men nordlendinger pleier å stå den av, selv om de forstår alvoret!

Hva fremtiden vil bringe vet kun fremtiden. Og hvordan livet etter pandemien blir vet ingen av oss elt sikkert. Det siste året har gjort noe med de aller fleste av oss. Selvsagt står vi overfor en rekke utfordringer og problemer. Og løsningene kommer ikke av seg selv – og slettest ikke hvis vi ikke satser på forskning og ny teknologi.

Men det er viktig å understreke at historisk sett har utviklingen vært på optimismens side. Skulle det være annerledes i fremtiden med den vilje vi har til å finne nye løsninger? Vi trenger mer positiv tenkning og livsglede for å møte fremtiden og står den av også denne gangen. For det går nok ikke rett på dunken, heller ikke i nord`?

Kommentarer til denne saken