Garanti mot skadelige skatteøkninger

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva blir veien ut av korona for næringslivet. Blir det mulighet for ny vekst, eller kommer det en skattebombe som vil stoppe veksten?

Tenk deg at du driver en bedrift. Du måtte stenge da Norge ble lukket. Med litt hjelp av kontantstøtte, men mest mye hardt arbeid klarer du å få folkene dine tilbake i jobb. Du begynner å ta igjen det tapte, men det er ennå et stykke igjen. Krisen nærmer seg slutten, og du ser lyset i tunnelen. Du vet du må anskaffe en ny maskin for å kunne levere det kundene krever og trygge dine folks jobber og kanskje skape noen nye.

Akkurat da bestemmer staten seg for å øke eierskatten. Konkurrenten slipper, for de er eid av et utenlandsk selskap. Men du må ta ut et utbytte fra bedriften, i stedet for å sikre den og redde den. Du må ta ut dobbelt så mye som eierskatteregningen, fordi det er skatt på utbytte også. Du har to valg - selge ut av landet, eller ødelegge gjenoppbyggingen av bedriften.

Dette er virkeligheten mange norske bedrifter kan møte dersom skatteforslagene fra dagens opposisjon blir virkelighet.

Mye har endret seg siden krisen startet. Men like sikkert som vi ikke ennå er ferdig med den, så skal vi også komme ut av den. Men vil alt bli bra? Det kommer an på hva vi gjør. Venstresiden i norsk politikk kappet før krisen om hvem som kunne øke skatter og avgifter mest. Dette ser ikke ut til å ha endret seg. Det betyr at bedriftene kan vente seg en skattebombe, dersom disse partiene får flertall når krisen er over.

Det er vel ikke noe problem, tenker du. Når det er krise, er det ikke overskudd. Og når det ikke er overskudd, er der ikke skatt. Men slik er det ikke helt. Disse partiene har med stor styrke hevdet og foreslått stor økning i skatter som ikke er basert på resultater. Senest i juni kom nye slike forslag.

Skatten på arbeidende kapital er skatt på kjettinger, biler, maskiner, fabrikkbygninger og produksjonsutstyr. Den er ikke en andel av pengene i pengebingen, men en bit av verdiskapnings- og jobbskapingsutstyret.

Dette har to alvorlige negative effekter i dagens situasjon.

Den første er at skatter som må betales uansett om bedriften tjener eller har penger, betyr at bedriftene må droppe investeringer, fordi eierne må ta utbytte for å betale skatten. Dette gjør gjenoppbygging, omstilling og jobbskaping vanskeligere. Kort sagt det koster arbeidsplasser. 90 % av permitteringene er i privat sektor, den må bygges opp igjen slik at jobbene kommer tilbake.

Det andre er at det øker faren for at norske, gode bedrifter skal bli solgt på billigsalg til utlandet. Skatten på arbeidende kapital er nemlig en skatt norske eiere betaler, men utenlandske eiere slipper. Slik økt skatt gjør det dyrere å være norsk eier, og relativt sett billigere å være utenlandsk eier. Dermed trues norsk eierskap. Trues norsk eierskap, trues også den norske modellen. Trues den norske modellen, trues selve limet i samfunnet, men mest av alt jobbene våre og velferden vår.

Men så sier noen, vi må øke skattene for å få mer velferd. Slik er det ikke nå. Nå vil alle skatteøkninger koste jobber. Nå vil alle skatteøkninger bety færre norske eiere og flere utenlandske eiere. Hver jobb mistet er tapt velferd, tapte skatteinntekter og større ulikhet.

For bedriftene og jobbene må vi derfor få en garanti mot skadelige skatteøkninger. Vi trenger en politisk enighet om gjenoppbygging. Da trenger bedriftene og arbeidsplassene bedre betingelser, ikke dårligere. Får vi ikke det, bør alle varsellamper lyse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags