Gå til sidens hovedinnhold

Gay pride ER «straight pride»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

28. Juni 1969.

Politiet i New York foretar et rutinemessig raid på LHBT-utestedet Stonewall inn.

Det har vært lovlig å tilby offentlig salg av alkohol til homofile i tre år, men det er fortsatt straffbart å holde hender, danse eller kysse med en av samme kjønn. Det er også ulovlig å bryte det statlige påbudet om «kjønnspassende» antrekk, og flere blant klientellet blir eskortert til badet hvor politiet skal kontrollere at de kjolekledde blant gjestene ikke er i besittelse av et mannlig kjønnsorgan.

13 gjester og ansatte ender opp med å arresteres.

Helt rutinemessig.

Men denne kvelden skulle vise seg å være dråpen som får begeret til å renne over.

Rasende klientell og forbipasserende ender opp med å kaste gjenstander på politibetjentene.

Kamprop og slagord messes.

Borgerrettighetshymnen «We shall overcome» synges.

Stonewallopprørene er et faktum.

Dette regnes som en av de viktigste hendelsene i skeiv historie. Opprøret der de lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede sa at nok var nok og at de fortjente de samme grunnleggende menneskerettighetene som heterofile.

På ettårsjubileet for disse opprørene ble det arrangert parader i New York, Chicago og Los Angeles, og i dag heises regnbueflagget over hele verden når juni nærmer seg.

Verden er en ganske annen enn den var for 51 år siden da den første prideparaden ble arrangert. Homofile i Norge får gifte seg og adoptere barn, transpersoner har rett på kjønnsbekreftende behandling og noe sånt som et politiraid på London Pub i Oslo høres ut som et sykt febermareritt. På grunn av disse flotte tingene er det mange som påstår pride har utspilt sin rolle. Hvorfor skal regnbueflagg heises på kommunale flaggstenger? Hva er vitsen med å kle seg opp i glitter og lær og lage et sånt spetakkel rundt legningen sin?

Og selvfølgelig «Hvorfor arrangerer ingen «straight pride?»

Det første argumentet er så godt som det er åpenlyst: Heterofile trenger ingen pride, fordi det ikke finnes et aspekt ved deres seksualitet som det ikke er tilrettelagt for i alle samfunnets lag.

Sier jeg at det er perfekt å være hetero? På ingen måte. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter filosofien om at alle kjemper en kamp jeg ikke vet noe om, og at det ikke er opp til meg å dømme hvem som har rett til å klage eller ikke. Det finnes folk i verden som ikke har rent drikkevann, men jeg vil gå i krigen for din rett til å gråte hysterisk om du strøk på matteeksamen eller krympet mariusgenseren din i vask.

Det er ikke perfekt å være hetero, men jeg kan nesten garantere at pride er det perfekte sted å ta opp dine problemer. Likestilling for kvinner, synliggjøring av menns psykiske helse, aksept for andre som har interesser som skiller seg fra de andre. Hvis alle i Narvik gikk i pride-tog kan du banne på at det hadde blitt mindre av både mobbing og skamkultur. Kristian (9) får leie kompisen sin til skolen og Børre (45) trenger ikke lengre å nøytraliserende spytte inn at han liker pupper etter å ha uttrykt sin lidenskap for fransk matlaging eller 80-tallsinteriør.

Pride handler ikke bare om å feire «homser og transer».

Det handler om å feire ulikheter og særegenheter.

Det handler om åpenhet til å gå utenfor den trange boksen samfunnet iblant utstyrer oss med.

Det handler om jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Pride handler om å vise at hvem som helst kan være hva som helst.

Du kan være hetero og like dans, eller du kan være homo og like fotball – og omvendt.

Du kan være mann og like gravemaskiner, eller du kan være dame og like strikking – og omvendt.

Du kan gå med de klærne du vil. Kjøpe den bilen du vil.

Du kan bygge det arkitekttegna drømmehuset ditt på høyden.

Du kan synge høyt til Andrea Bocelli, Tix og Banana Airlines.

Pride handler om alt som samler oss, men også om alt som skiller oss, og at også det er helt greit.

Så hvert år når 1. juni kommer rundt hjørnet må du bare føle deg fri til å henge opp regnbueflagget, kle deg opp i den mest fargesprakende sommerkjolen og stillongsen din (dette er fortsatt Nordland), og være nøyaktig den du ønsker å være!

Kommentarer til denne saken