Gå til sidens hovedinnhold

Gods med fly, og andre framtidsutsikter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når diskusjonen dreier seg om utslippsfri lufttrafikk, synes grunnleggende fysiske fakta ofte å bli oversett. Ønsket om å finne løsninger er veldig sterkt, men må baseres på realiteter.

Vi er vel enige om at fossilkutt gir energibehov fra andre kilder, at behovet blir svært og at det for flysektoren MÅ dekkes av energibærere som er lettest og fysisk sett minst mulig i forhold til kapasiteten, dvs med høy energitetthet. Batterier er lite egnet, selv om de nå brukes.

For å drive frakt med fly, må man - i tillegg til energi for å flytte ekvipasjen herfra og dit - også ha energi for å løfte flyet (m/last) til marsjhøyde (man får endel tilbake ved nedstigning). Man må i tillegg også bruke energi for å holde flyet på høyde underveis. Jo tyngre last, jo mer energi trengs. Det er ytterst elementært, men enkelte synes likevel å lukke øynene for dette.

Fossile flydrivstoffer har høy energitetthet. I tillegg reduseres vekten av drivstoffet underveis, og øker på den måten rekkevidden. Batteriene er like tunge hele turen, selv når de er tomme.

Årsaken til så lite godsfrakt med fly, er selvsagt tyngdekrafta, og som sagt, jo mer vekt du stabler inn i flyet, desto mer energi trengs for å holde det i flyhøyde. Derfor kryr verdenshavene av skip, mens landene krysses av jernbaner, for ikke å nevne veier.

Inntil nylig har vi brukt fossilt brensel uten tanke på CO2-utslipp. Likevel har bare luksus- eller hastevarer vært aktuelle for fly. Fersk laks til Østen er begge deler. Generell godsfrakt med fly har hittil ikke vært lønnsom. Hva forventer vi da når fordelene ytterligere reduseres?

Forlater vi fossildrift for å starte med nye energibærere for alvor, vet vi at rekkevidde blir et problem, spesielt i luften og for skip i de større havområdene. Det betyr at generell godsfrakt med fly, av vekthensyn trolig ligger langt inne i framtida. Voluminøst og lett fraktgods gir et annet problem, nemlig dimensjonsøkning av flyene. Det gir større strukturer med økt luftfriksjon, samt byggemessige og handterings¬messige vansker.

For skip interkontinentalt kan problemene i noen grad løses gjennom konvensjonell atomdrift. Atomkraftløsningen, som i fly må være fusjonskraft, finnes fortsatt ikke.

Under alt dette ligger et voldsomt press for mer elproduksjon, fordi olje, naturgass og kull må erstattes av noe klimavennlig. Rasering av kloden for å oppnå dette, er ikke veien å gå. Kanskje løses dette best med vanlig atomkraft (fisjon), inntil vi har fått bedre metoder? Det forskes intenst flere steder, på fusjon, men hittil har ingen klart å vedlikeholde 'flammen'.

Hva med hydrogendrift? I England har vi småfly på vingene, med hydrogenelektrisk teknologi. De som jobber med dette mener å ha 100-seters jetdrevne passasjerfly i testdrift om ti år. Her slipper vi omveien via brenselsceller. Likevel gir hydrogendrift store energitap, kanskje større enn tillatelig. Tidsaspektet bør vel - som så ofte ellers - forlenges betraktelig.

En betydelig komponent i fossilbruken er verdens militære styrker, der aktiviteten med fly og skip er stor. Reduksjon her blir utvilsomt en hard nøtt, men bærer samtidig i seg muligheten for globale avtaler om styrkenedbygging og avspenning. Dette er igjen betinget av at USA, og etterhvert Kina, kutter ut kravene om total økonomisk dominans.

Vår innsats må bygge på det vi kjenner, vet at vi har, og hvordan det best kan utnyttes. Nyvinningene må innpasses når de har vist at de duger. Å satse klodens framtid på ting vi enda ikke kjenner eksistensen til, eller brukbarheten av, er som å basere sitt økonomiske liv på å vinne toppgevinsten i lotto. Når våre politikere forfekter slike ideer, bør de skiftes ut.

Som påpekt er generell godsfrakt med fly usannsynlig med nåværende teknologi. Dette kan endres hvis nye, ukjente drivmidler skulle dukke opp. (Glem bio-brensel). Forøvrig må frakten foregå mest mulig miljø- og klimavennlig. Da må også nåværende former for veitransport begrenses. (Mikroplast.) Med kjent teknologi betyr det jernbane og atter jernbane overalt hvor dette gir uttelling miljø/klimamessig, praktisk og samfunnsøkonomisk. Samfunnsmessig må klimakostnadene vektes langt tyngre enn hittil.

Stambanen gjennom Nord-Norge vil vise seg å dekke alle kriteria, og det vil ikke plutselig stå tre meter høye, bevæpnede russere på sentralbanestasjonen i Oslo, om stambanen bygges! Evner ikke Forsvaret å blokkere en jernbane mot uønsket bruk, trenger vi ingen forsvar.

Klimaarbeidet må bestå i å utvikle de beste sidene av det vi kjenner. Vi må redusere vårt alvorlige, overforbruk i deler av verden og - i særlig grad - vår overproduksjon av mennesker. Så enkelt - og så ytterst vanskelig - er det.

Skal vår tidshorisont fortsatt begrenses av neste kvartalsrapport, eller neste valg, kan de som nå er unge bare dra dyna over hodet. Da har de ingen god framtid i vente. Har ikke Norge råd til å investere 250 av oljeformuens 10800 milliarder, for å bygge stambanen Fauske-Kirkenes, landets viktigste samferdselstiltak også klimamessig, (og nå snart hundre år etter første stortingsvedtak om dette), har det skjedd noe alvorlig galt med oss som nasjon.

Kommentarer til denne saken