Gratangen bofellesskap, en suksesshistorie. Til nå

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For fire år siden bosatte Gratangen kommune 16 mindreårige afghanske gutter. De fleste hadde bodd i Gratangen nesten et år på omsorgssenteret på Gratangsfjellet hotell. De har etter hvert gått på ungdomsskolen, spilt på fotballag både i Gratangen og Narvik, og har funnet seg godt til rette i kommunen.

De har vært flinke til å skaffe seg jobber og deltatt i frivillig arbeid, vært på fisketurer og fjellturer. Et velkomment innslag av unge krefter i en kommune med sterk fraflytting.

Da et enstemmig arbeiderparti, med ordfører Eva Ottesen i spissen, sa ja til å påta seg foreldreansvaret for så mange mindreårige gutter i 2016, var det med den klare forutsetning at dette skulle bli hjemmet til guttene. Her skulle de få den omsorgen de hadde flyktet fra i hjemlandet, mange med sterke opplevelser både i hjemlandet og under en lang flukt til trygghet.

Av de 22 afghanske guttene som kom til Gratangsfjellet hotell fant UDI at 21 var flyktninger med behov for beskyttelse etter det internasjonale regelverket Norge har forpliktet seg på. En av guttene skulle returneres, men klarte å komme seg til Frankrike der han nå har fått opphold.

I 2020 går alle på videregående skole i Narvik, Harstad og Gibostad. De bor på hybel, men har fortsatt Gratangen som sin heimkommune. I løpet av sommeren har mange hatt sommerjobb i Gratangen, kommet heim, sier de sjøl, til middag og voksne med omsorg og kunnskap om traumer.

De har fått støtte til de mange små og store oppgaver som norske foreldre normalt yter til sine barn og unge. I tillegge skal det sies at enslige mindreårige uten foreldre har et større behov enn norskfødte barn. Voksne ansatte med god utdanning og erfaring har til enhver tid vært tilgjengelig, dag og natt, for å svare på spørsmål og støtte i vanskelige perioder. Disse ansatte og vergene har vært flyktningens eneste nettverk i Norge, i motsetning til norskfødte jevnaldrende som normalt sett har mange til å hjelpe seg.

Nå er det slutt. I siste kommunestyremøte vedtok flertallet, mot Arbeiderpartiet sine tre stemmer, å langt på vei legge ned tilbudet. Fra to leiligheter det siste året, åpne hver dag, spesielt viktig for hybelboere som blir syke eller har behov for å komme hjem, skal det fra 1. januar være ei leilighet åpen kun to helger hver måned.

Fem ansatte i hele stillinger skal reduseres til to 50 prosent-stillinger, og en flyktningkonsulent i 50 prosent-stilling, som vil være i arbeid på dagtid når guttene er på skole. Med en slik bemanning kan det derfor gå mange dager før de kan kontakte noen per telefon eller mellom hver gang de kan treffe ansatte. Ankerfestet er borte for mange.

Penger? Det er jo det første mange tenker på når det gjelder flyktninger og en fattig kommune. Status er at siden bofellesskapet åpnet, har kommunen mottatt mer enn 80 millioner kroner for å ivareta sitt foreldreansvar!

Dette er ikke penger guttene har stukket i egne lommer, men har vært brukt til lønninger for opptil 15 ansatte, ei ublu husleie til Boligstiftelsen på nærmere kroner 80.000 per måned for fire dårlige leiligheter, og til leiebiler til transport og besøk til hybelboerne hver uke.

Dette har vært et tilbud guttene har vært svært fornøyde med. De har følt seg ivaretatt, har fått omsorg, hjelp og støtte i de mange situasjoner 16- til 19-åringer kommer opp i, god hjelp med lekser og forklaringer på regler, skikk og bruk i et ukjent samfunnssystem.

Pengene. Ut det året guttene fyller 20 år mottar Gratangen kommune kroner 754.000 per ungdom per år. I tillegg kommer tilskudd til vertskommune med mer. Mens flertallet i Gratangen kommunestyre anser 18-årsalder som lenge nok å gi omsorg, mener altså staten at ut året de fyller 20 år er et minimum.

For 2021 betyr dette at Gratangen kommune vil motta cirka 10,5 millioner kroner til tiltak, omsorg og integrering. Rammetilskuddet fra staten basert på folketall kommer i tillegg. Av disse cirka 11 millioner skal nå over 7 millioner inn i den store kommunekassa.

Kun tre millioner skal brukes til formålet pengene er bevilget til!

En hensynsløs brutalitet som det er vanskelig å forstå. I andre kommuner vi har undersøkt er det vanlig å gi et tilbud om ettervern til fylte 23 år. I Gratangen skal altså den tette omsorgen opphøre ved fylte 18 – 19 år.

Hvem av dere foreldre i kommunestyret sparket egne unger ut av hjemmet ved fylte 18, 19 eller for den sakens skyld 25 år?

Som mottaker av tilskudd som foreldre i mange år, har kommunen påtatt seg en forpliktelse som nå er omgjort fra omsorg til penger – penger og atter penger.

Vi verger vil sterkt fraråde myndigheten å plassere flyktninger i Gratangen i de kommende år, da de ikke viser seg å være en kommune som er sitt ansvar bevisst med tanke på omsorgsbehovet til sårbare unge mennesker.

Vi forventer at omsorgstilbudet opprettholdes på dagens nivå, og minimum beholdes ut det året alle fyller 20 år og kommunen mottar de store tilskuddene til dette formålet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken