I 1931, sju år før Kreftforeningen ble stiftet, skrev Nordahl Grieg diktet «Håbet» til et møte i Radiumfondet. Radiumfondet var en folkeaksjon for å samle inn penger til Radiumhospitalet, og diktet beskriver vakkert kreftens brutalitet, og håp og troen på fremskrittet. Det er skrevet i en tid der kreft var en dødsdom og starter med strofene «nu er det underet skal skje på jorden, nu seirer håbet». For de som drømte om håpet i Radiumfondets møte på 30-tallet må dagens kreftbehandling fremstå som at «et under på jorden» faktisk har skjedd.

For i dag lever tre av fire fem år etter kreftdiagnosen. Håpet har alltid vært viktig for kreftpasienter, og forskningen har gjort håp om til behandling. Men, det har ikke kommet av seg selv og i dag kan vi takke alle som har gått foran. Vi kan takke de som våget å drømme, og som turte å ta fatt på den umulige oppgaven det var å finne medisiner mot kreft. De tok bestemte skritt i ukjent farvann, stilte de umulige spørsmålene og fant lys der det var mørkest. Det har i dag gitt kreftlegene svar som redder liv.

Takket være dem vet vi mer om hvordan vi kan unngå kreft. Vi har bedre diagnostiske verktøy, bedre stråling, bedre kirurgi, bedre cellegift, persontilpasset medisin, gentesting, immunterapi, og stadig mer kunnskap om den enkelte svulst. Legene står i dag med mange flere muligheter, også i møte med den ukontrollerte kreftsvulsten. Likevel gjenstår det mye. For til tross for alle fremskritt er kreft den sykdommen som tar flest liv i Norge i dag, og for noen kreftformer har vi mye dårligere overlevelse enn for andre.

For kreftpasienter er ordet «spredning» fortsatt et av ordene man frykter å høre. Men for alle som har kreft med spredning – og for alle som er glade i dem – finnes det likevel et håp: Du må bare leve litt til, og litt til, og litt til. Pasientene sier at de holder ut, at de lever fra kontroll til kontroll. De orker å holde livsgleden og motet oppe, fordi de vet at kreftforskere i Norge, og i resten av verden, hver eneste dag gjør store og små fremskritt som gir oss nye, bedre og mer treffsikre behandlingsmetoder. Det er disse forskerne og deres arbeid vi støtter i årets Krafttak mot kreft.

Vårt håp er å finne lyset der det ennå ikke er funnet. Drømmen er at enda flere skal få et liv uten kreft i fremtiden og at vi kan bygge videre for å tette flere kunnskapshull. Denne uken går derfor tusenvis av russ fra dør til dør, bedrifter gjør ringedugnad, det holdes kakesalg og gjennomføres kreative stunt som isbading, hårfarging, brus-bading og tatovering for å samle inn penger – alt for å ta et skikkelig Krafttak mot kreft. Gir du penger, gir du håp.

Forskningen som gjøres i dag, kommer hele fremtiden til gode. Akkurat som vi i dag nyter godt av forskningen som allerede er gjort og kan bli friske av det vi før døde av. Nå har vi vår mulighet til å gi vårt bidrag til fremtiden. Avslutningen Nordahl Grieg brukte for over 90 år siden gjelder enda, og i dag håper vi at du vil gi din skjerv til lyset:

«Men vi som går i strålene fra livet, har makt å sette alt av lys mot mørket, har makt å rette strålene mot døden.

Nu er det vi som skal si skaperordet – den ensomste og svakeste kan si det –: bli lys, bli håb!

For hver av oss kan gi sin skjerv til lyset, kan bli en del av vårens seir på jorden, en del av håbet!»