Hamsuns Nobelprisvinnende bok fyller 100 i år - feires med forestilling på låven

Markerte bokjubileum: Johannes Roksand Fauchald, Solveig Hirsch og Nordis Tennes klarer på en overbevisende måte å få fram hvor aktuell Knut Hamsuns roman «Markens grøde» fra 1917 fortsatt er. Gjenstående forestillinger vises på Hamarøy Bygdetun.

Markerte bokjubileum: Johannes Roksand Fauchald, Solveig Hirsch og Nordis Tennes klarer på en overbevisende måte å få fram hvor aktuell Knut Hamsuns roman «Markens grøde» fra 1917 fortsatt er. Gjenstående forestillinger vises på Hamarøy Bygdetun. Foto:

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

100 år etter utgivelsen har Knut Hamsuns roman «Markens grøde» fortsatt stor aktualitet.

Det klarer Hamsunsenteret å formidle på en overbevisende måte gjennom den meget proft framførte forestillingen «Markens grøde».

Det skriver Avisa Nordland.

Den vises på låven på Hamarøy Bygdetun på Oppeid på lørdager i sommersesongen.

Tekstene framføres av formidlingsleder Solveig Hirsch og litteraturformidler Nordis Tennes fra Hamsunsenteret, meget stemningsfullt akkompagnert av Johannes Roksand Fauchald på gitar. Han har skrevet ny musikk som passer godt til det litterære innholdet.

Bok med varig verdi

Hamsun selv har omtalt romanen som «et varsku til mitt slektsledd». I 1920 fikk Hamsun Nobelprisen for romanen. En av begrunnelsene til Nobelkomiteen var bokas varige verdi for framtidige generasjoner.

– Og det er nettopp som et varsku at vi ser på boka i jubileumsåret. For «Markens grøde» er en roman som reiser spørsmål ved det moderne livet og det moderne samfunnets sine verdier. Hamsun er som alltid tvisynt. Han skildrer den nye tidens ånd på godt og på vondt, sa Solveig Hirsch ved starten på forestillingen.

Hun omtalte Hamsun som en tilhenger av jorddyrking, men motstander av moderne storskala jordbruk.

– Han mener at industrialisering, byliv, turisme, pengekjør og forbruk forfalsker menneskenes liv og fjerner oss fra naturen, forklarte Hirsch.

I løpet av en halv time fikk publikum høre historien om Inger og Isak Sellanrå og om hvordan stedet Sellanrå opplevde vekst og utvikling da det ble gruvedrift i bygda. Da gruvedriften ikke lenger lønte seg, overlevde Sellanrå likevel.

Alle tings kilde

Les bare hva Knut Hamsun skrev i "Markens grøde":

– De hadde jordbruket. De hadde sin avling og sine dyr. Markboen tapte ikke hodet. Han fant ikke lufta usunn for seg og hadde publikum nok for sine nye klær. Han savnet ikke diamanter og vin kjente han fra bryllupet i Kaanan. Markboen gjorde seg ikke vondt av de herlighetene han ikke fikk; kunst, aviser, luksus, politikk. Det var verdt nøyaktig det som menneskene ville betale for det. Ikke mere. Markens grøde derimot, den måtte skaffes til hvilken som helst pris. Den var alle tings opphav, den eneste kilde, skriver Hamsun i romanen, en roman som Hamsunsenteret bidrar til å aktualisere ytterligere med sitt sterke fokus på «Markens grøde» i jubileumsåret.

Artikkeltags