Odd Bekkeli, daglig leder i Salaks AS i Salangen, opplyser at de er blant de i laksenæringen som har permittert ansatte. – Men det er fordi vi mangler slakteklar fisk, forteller han.

– Vi har ikke filetskjæring, så nå har vi permittert på grunn av mangel på råstoff. Vi har slakta bort det vi hadde i merdene, forklarer Bekkeli.

– Normal

Men på nyåret hentes folkene tilbake når slaktesesongen er i gang igjen, opplyser den daglige lederen.

– Dette er normal permittering hos oss, bekrefter Bakkeli som bare kan beklage at det er nødvendig å sende folkene hjem når de ikke har noe å slakte på.

At de som viderefordeler fisk i stor stil også har permittert, ser han ikke bort fra kan få en konsekvens også for dem. På sikt.

– Det kan jo berøre hele linja, hele laksesyklusen, fastslår han, samtidig som han minner om at det er avtalt flere møter i nær fremtid.

– Vi får se hva som skjer da. Det kan jo hende at det er noen som ror i land, sier Bakkeli uten å angi nærmere hvem det er som i så fall kommer i land.

Slakter ikke

Selv om daglig leder i Ballangen Sjøfarm, Erik Sommerli, på ingen måte omfavner skatteforslagene fra regjeringen, kan han melde at der går driften som normalt.

– Vi har ikke slakting, så vi har våre røktere i jobb som vanlig.

På spørsmål om permitteringer i bedrifter som videreforedler fisken kan ramme sjøfarmen, sier han at han ikke ser noe som peker i en sånn retning.

– Men utfordringen er at det er umulig å inngå langsiktige avtaler ettersom det er foreslått at skatten som produsentene må betale skal beregnes ut fra priser på Nasdaq-børsen, laks som har superior-kvalitet. Det medfører at børsprisene vil ligge høyere enn den som kan forhandles frem i langsiktige avtaler. Det er ikke mulig med hundre prosent superior-kvalitet på det som produseres. Det betyr i så fall at produsentene må betale skatt av inntekter som de ikke får.

– Feil må fjernes

Dette kommer i tillegg til økt produksjonsskatt, en ny naturressursskatt, økt formuesskatt og utbytteskatt, og ikke minst den mye omtalte grunnrenteskatten, påpeker Sommerli.

Han forteller at de har meddelt sitt syn på skatteforslaget til organisasjonen Sjømat Norge, som forhandler med regjeringen om hvordan en ny lakseskatt kan bli seende ut.

– Det må jo gå an å få til en innretning på skatten uten en masse feil, sier Sommerli.

Hanne Lundberg, assisterende daglig leder i Gratanglaks, forteller at de holder alle sine i arbeid – så langt det går.

– Vi slakter, men har ikke filetanlegg så dermed kan vi fortsette driften som normalt. Det vil si slakte laks som selges ubearbeidet.

På sidelinjen

– Vi hadde jo ønske om filetanlegg, men det er lagt på is, minner hun om.

– Og om vi hadde hatt filetanlegg, så hadde vi nok permittert vi også, legger hun til med henvisning til utfordringene omkring langsiktige kontrakter.

Lundberg advarer i den forbindelse om at norsk laks kan komme til å tape markedsandeler om det tar tid å få dette på plass.

– Store aktører som ønsker å inngå langsiktige kontrakter kan komme til å henvende seg til andre markeder enn Norge, påpeker hun.

– For oss er likevel det alvorligste det som er foreslått om verdifastsettelsen på eldre konsesjoner, noe som vil bety en voldsom økning i formuesskatten, sier hun når hun bringer inn enda et moment i saken.

Hun forteller at de har sett på historiske tall og hva som ville vært situasjonen om de foreslåtte endringene hadde vært innført fra 2020.

Underskudd

– Vi ville gått med underskudd i 2020, og i 2021 ville vi betalt 70 prosent i skatt – uten grunnrenteskatt. Beregninger viser at den kunne endt på et sted mellom én og 15 millioner, men den har vi ikke med i regnestykket.

Hun bedyrer at det som kommer fra næringa ikke er «syting og klaging» slik det hevdes fra mange hold.

– Vi ser også at når vi setter oss ned og forklarer folk om realitetene, så skjønner de situasjonen.

Hennes håp er at politikerne, og aller mest finansministeren, både skal høre og forstå argumentene når det nå er kalt inn til nye møter.

– Men selvfølgelig er vi innstilt på at vi også skal bidra med mer skatt. Mange har hatt gode år, men vi må også være forberedt på dårligere år også, sier Lundberg.