Vi konstaterer at statsråden ved å lekke konklusjonen har låst utredningen på forhånd, og det bare et par uker etter at Jernbanedirektoratet sendte en forespørsel til Narvik kommune om å bidra med en referansegruppe. Det indikerer uklare forhold mellom Jernbanedirektoratets utredere og departementets politiske ledelse. Dette inngir ingen tillit, men skaper stor usikkerhet om utredningens status. Politisk overstyring fra departementet og tvil om utredningens faglige uavhengighet blir straks adekvate spørsmål.

At Nord-Norge i forhold til sitt potensial savner nødvendig politisk gjennomslagskraft er et historisk faktum. Men man må kunne forvente et minstemål av respekt for en landsdel som aldri før har stått så sterkt bak jernbanekravet. Her er vår klare oppfatning at statsråden ikke opptrer ryddig. Å overse jernbane i nord som en avgjørende investering for å klare målet om en relativ utjevning mellom nord og sør er å sette landsdelen på fortsatt vent i årtier. De historiske turene bak jernbanekravet burde være godt kjent.

Hva vi kan love både statsråden og våre politikere på Stortinget er at vi denne gang ikke kommer til å nøye oss med lettvinte bortforklaringsøvelser av et nei til banen. Alle faktorer som gjelder banen og som det er argumentert for i ledere og debattinnlegg i nordnorske media både før og under utredningsperioden skal på bordet.

Det gjelder både de nytte/kost-beregninger som Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen og Tromskomitéen for jernbane har lagt fram og opprustning av Nordlandsbanen for å fullføre en moderne og sammenhengende nordnorsk og nordkalottisk jernbanekorridor Trondheim – Tromsø. Da inngår effektene av en sammenføring av det norske, svenske og indirekte det finske stamnettet over Narvik. Dessuten svenske og finske ambisjoner om fullføring av den Botniske korridoren i 2029/2030.

Sammenlenkede, moderne og robuste jernbanekorridorer i et integrert transportsystem med vei og sjø er investering i realkapital for å stimulere den nasjonale og regionale verdiskapingen både på kort og lang sikt. Også i nord! Det krever gjennomtenkte og tverrpolitiske strategier nå, ikke når det er for seint!

Ettersom statsråden med sin uttalelse har låst konklusjonen tre måneder før utredningen skal offentliggjøres, forventer vi at Stortinget når høringen er klar til høsten sørger for en ryddig og seriøs behandling fram til et endelig vedtak om Nord-Norgebanen.

Det infrastrukturelle etterslepet i nord er betydelig. Den politiske oppmerksomheten overfor en økende uttynning av distriktene, og i neste steg en urbanisering ut av landsdelen i mangel på strategiske insitament er urovekkende lav. Politikken legger problemene over på neste generasjon som skal befolke den arktiske regionen.

Jernbanemessig kommer vi i generasjoner fremover til å ligge flere tiår etter de mer framgangsrike jernbanelandene både i Europa og i resten av verden ettersom nye teknikksprang utgår fra den infrastruktur og de togsystemer som er best utviklet. Norge og Norden blir rett og slett frakjørt.

Fra nord kommer vi å følge den videre håndtering av utredningen nøye. Denne gang må politikerne komme med noe til nord som gir en tydelig og troverdig beskjed om hvilke reelle ambisjoner man har for infrastrukturell samfunnsbygging i den nordlige landsdelen, inklusive de nordkalottiske samarbeidsløsninger som inngår i den arktiske dimensjonen.