Kjære Rådmann og politikere

Takk for en god og engasjert debatt angående barnehagestrukturen i Formannskapet torsdag. Når politikerne er så velforberedte, da kjenner man på at beslutningen er viktig for Narvik Kommune nå og i framtiden. At rådmannen torsdag plutselig fremlegger ny anbefaling om ikke å stenge Måseveien Barnehage om 6 måneder gleder oss foreldre. Takk for å lytte. Men hvordan er der nu plass til barna i ett bygg når der ikke var for en uke siden?

Nedenfor er 5 punkter for undring i saken om barnehagestruktur.

1) Plass eller ikke plass til barna? Feilberegninger til millioner?

Til møte i Formannskapet torsdag foreslo rådmannen å drive videre ett år med halvdelen av Måseveien Barnehage i kontrast til utmelding en uke tidligere. Politikerne spurte om der er plass til alle barna som ønsker plass og rådmannen svarte: ” i utgangspunktet ja det er det vi prøver at få til” (Youtube Narvik formannskap 10/03-2022; 3:11:38). Denne utmelding er i kontrast til innkallelse til samme møte: ”Dersom en velger å stenge en av bygningene barnehagen består av, vil det gjenstående bygget romme 36 plasser. Slik det fremstår medio februar, medfører det at inntil 11 barnehageplasser kan måtte flyttes til andre barnehager”. Dette var begrunnelse for, at man da ikke ville beregne tall for en reel utfasing og ikke stenging med 6 måneders varsel. Nu etter foreldre har stillet seg kritiske til beregnete tal, har kommuneadministrasjonen beregnet nye tall. I det første forslag hadde man beregnet å flytte barna fra Måseveien Barnehage til Skistua Barnehage, hvor to avdelinger står tomme. Man beregnet å kunne spare årlig personalekostnad svarende til 8 millioner kroner (total personalekostnad i Måseveien). Foreldre i Måseveien gjorde oppmerksomme på, at barna ikke passer seg selv. Heretter ble lavet nye beregninger og rådmannen endret holdning til stengning.

Dersom barnehagestrukturen vedtas, og der ikke er plass til alle barn i ett bygg, skal vi da trekke lodd mellom familier? Eller betyr «i utgangspunktet ja», at Måseveien kan drive med tre avdelinger, dersom det er nødvendig for å finne plass til alle barn? Hvis kommune administrasjonen ikke finner plass til alle barna i Måseveien hvor da?

2) Hvor er de frie barnehage plasser i Narvik? Hvor skal barna være frem til nytt bygg?

Nå (vår 2022) er der ikke frie plasser i Måseveien Barnehage eller Barnebo Barnehage (de to kommunale barnehager i samme distrikt av byen). Vi kjenner heller ikke til plass i de private barnehager i samme distrikt. Nærhet til bolig og/eller jobb er fremhevet som vesentlige for plassering av barnehager. Rådmannen anbefaler at Måseveien og Barnebo Barnehager stenges. Halvdelen av Måseveien Barnehage anbefales stengt fra høsten 2022 og den annen halvdel høst 2023. Barnebo Barnehage er anbefalt mulig stengning 2023/24 eller 2027. I rapporten for barnehagestrukturen angis ikke for, hvor mange frie plasser som er i Narvik by (ut av 100 i hele kommunen). Det angis heller ikke nøyaktig, hvor de frie plasser er lokaliserte, men 2 avdelinger står tomme i Skistua Barnehage (36 barnehageplasser), og der er flere ledige plasser i samme distrikt av byen. Videre har man ut fra analyse for behov anbefalt bygg på Sykehushaugen (i samme distrikt). Da synes det rart, at man ikke har analysert seg frem til, at der vil være et behov i samme distrikt av byen frem til nytt bygg står klar.

3) Bolyst, blilyst samt rekrutering og bibeholdelse av Sykehuspersonell

Sykehuset har avtale med kommunen om 10 tilgjengelige plasser i Måseveien Barnehage ved hovedopptak. Informasjonen er tydelig, når man leser om jobb på sykehuset, og det fortelles til jobsamtale, dersom man flytter hit med familie. Det kunne tenkes, at sykehuset har interesse i å komme med innspill for om avtalen menes viktig frem til sykehuset flytter. Tross foreldre i Måseveien har påpeket dette flere ganger har kommune administrasjonen fortsatt gitt uttrykk for, at de ikke mener, det er viktig å informere sykehuset.

Jeg flyttet nylig til Narvik med min familie, fordi vi ønsket nye eventyr med gode muligheter for ski. Mange av våre tidligere danske kollegaer, som jobber på sykehus og venner har kontaktet oss, fordi de vurderer at gjøre det samme. Når de spurte i høsten 2021, om vi kunne anbefale å flytte til Narvik som småbarns familie var svaret ja, nu er svaret nei. Vi kan ikke anbefale andre familier å flytte til en by, hvor man ikke ved, hva som er planen for barna sine om unner 6 måneder.

En avtale mellom et sykehus og en nærliggende barnehage er viktig for rekrutering og bibeholdelse av sykehuspersonell. Prosess for en barnehagestruktur er viktig for bolyst og blilyst. For ett år siden fikk alle tilflyttede familier 6 måneders gratis barnehageplass og heiskort, nu har kommunen plutselig ikke råd til, å ta vare på de som bor her. Denne prosess påvirker bolyst, blilyst og sykehusets vilkår for at bibeholde og rekruttere personell.

4) Å ta vare på viktige kompetanser, anerkjenne jobb innsats og lave god integrasjon

Kommuneadministrasjonen har fortalt, at Måseveien Barnehage har en av de beste foreldreundersøkelser i byen. Alle voksne er kompetente i ulike barnehager. Antakelig har Måseveien Barnehage funnet oppskriften for å drive en god barnehage. Her har styrer Oddrun en særlig rolle. Al forskning viser at organisering av barnehager (spesielt de store) er sentral (Fafo-rapport: Har barn det bra i store barnehager?; 2015:48). I den nuværende rapport for barnehagestruktur i Narvik Kommune beregner man: ”for estimatene gjøres det ikke vurderinger om større barnehager har behov for ledelse utover 100%, men det anbefales at dette utredes videre ved valg av alternativ. Det gjøres ikke vurderinger på behov for ledelse ved små enheter og færre barn. Det gjøres ikke vurderinger knyttet til pedagogiske lederes krav til planleggingstid, da dette vil være en del av drift og organisering på hver enkelt enhet.” Enten har man ikke erkjent at større barnehager i høyere grad krever organisert ledelse, eller alternativt har man ikke tillit til, at de ledere man nu har ansatt i kommunen bruker tiden effektivt. I Måseveien Barnehage ser vi, at styrer ofte jobber med barn og tager over, når personell er syke.

I Måseveien Barnehage er andelen av tospråklige barn (begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk) 24%. Mange kommuner sliter med å finne ut av, hvordan man sikrer god integrasjon. Er det mulig en god barnehage er en kosteffektiv og sikker måte for god integrasjon? Akkurat disse kompetanser vil med høy sannsynlighet være sterkt ettertraktet de neste mange år.

Uansett hvor lenge politikerne beslutter Måseveien Barnehage skal drive videre må oppskriften i barnehagen tass vare på – det er også kosteffektivt.

5) En uferdig rapport full av feil som grunnlag for barnehagestruktur i Narvik Kommune?

Kjære politikere og rådmann, vi vill samme mål: at forvalte penge godt i Narvik. Vi foreldre ønsker, at våre barn kan vokse opp i en kommune med en sund økonomi, men beslutning om barnehagestruktur må være på en gjennomført jobb. Om vi gjør en hurtig prosess med åpenlyse store feilvurderinger, da risikerer vi å treffe helt feil og i verste fall ende med store utgifter i stedet for besparelser. Mange kommuner har forsøkt denne spareøvelse (den viden bygger rapporten ikke på!?). Nogen kommuner har gjort store feil med store utgifter til følge. Hamar Kommune har gått fra små barnehager til store og deretter tilbake til små barnehager. Trondheim Kommune hadde planlagt å stenge en barnehage, før den neste var klar, og barn måtte være i barnehage i barakker gjennom mere end 10 år. Det er eksempler på dårligt gjennomført forarbeid med resultat av vesentlig merutgift økonomisk, negativ virkning på bolyst/blilyst og antakelig konsekvenser for barna og familier.

Foreldre i Måseveien Barnehage har peket på flere andre merkelige beregninger og tall i rapporten for barnehagestruktur som jeg ikke vil bruke mere plass på her. Men vil minne om at det første utkast til Barnehagestruktur ble sendt tilbake fra politikerne for å gjøre jobben om. Rapporten er ikke endret. De ekstra beregninger der er lavet har vist seg også med feil. Grunnlaget for beslutning og prosess må være ordentlig, hvis vi skal have tru på en bærekraftig barnehagestruktur.

En uferdig jobb med åpenlyse sentrale feil er ikke en måte å skape gode og driftseffektive løsninger – heller ikke en måte å skape tillit til borgerne. Det her handler ikke om 37 barn i Måseveien Barnehage, det handler om kultur og verdier for prosess og forandring. Jeg ber ikke om særbehandling av barna og familier i Måseveien Barnehage. Jeg ber om, at vi ikke stilles markant dårligere enn alle andre i kommunen med unner 6 måneders varsel. Nye barn er startet i barnehagen i 2022, foreldre sover ikke på natten, og når jeg henter mine barn spør foreldre «hva er planen med barna våre til høsten?». Nu foreslår Rådmannen plutselig en ny løsning, som virker urealistisk i realiteten.

Begge mine barn har flyttet barnehage. Jeg vet det går an. Jeg vet også, at det krever mye av barn og familie. Det minste vi kan forvente av en kommune administrasjon er, at prosessen er planlagt og profesjonell – især for de sårbare barn og familier med særlige behov. Grimstad Kommune er et eksempel på, hvordan man kan lave en ordentlig og gjennomtenkt prosess for stengning av en barnehage. Jobben fra kommune administrasjonen må være like profesjonell som den kvalitet vi møter i byens barnehager hver dag. Der er en høy kvalitet i Måseveien Barnehage.

Nu må politikerne beslutte hvilken type kommune Narvik er: den som laver panikkbeslutninger for strukturendringer på et åpenlyst uferdig grunnlag uten å sikre ordentlig prosess, eller den kommune som på bakgrunn av velgjennomført arbeid og prosess finner gode og driftseffektive løsninger for barn, for ansatte, for borgere og for framtiden.