Tror Narvik kan bli ledende på oppdrett: – Narvik har et stort fortrinn

FORTALTE: Tore Lundberg fortalte om oppstarten av Gratanglaks i 1983-84, der Narvik spilte en viktig rolle – både på søknads-, økonomi- og teknologisida. Onsdag gjestet han Fremovers live-podkast sammen med marinbiolog og daglig leder i Sea Eco, Tone Rasmussen  (til venstre), som også ser muligheter.

FORTALTE: Tore Lundberg fortalte om oppstarten av Gratanglaks i 1983-84, der Narvik spilte en viktig rolle – både på søknads-, økonomi- og teknologisida. Onsdag gjestet han Fremovers live-podkast sammen med marinbiolog og daglig leder i Sea Eco, Tone Rasmussen (til venstre), som også ser muligheter. Foto:

Tore Lundberg i Gratanglaks mener mulighetene er gode for at Narvik kan ta en ledende posisjon dersom det blir mer oppdrett i kommunen i framtida. – Narvik har historisk hatt det, og jeg håper den posisjonen skal tilbake igjen.

DEL

– Vi er tufta på fiskeri. Det er vår bakgrunn. Vi er to brødre som var engasjert i fiskeri på 1980-tallet. Jeg tror faren vår hadde en formening om at to stykker på samme båt ikke var et sjakktrekk. Da ble det leiting etter annen virksomhet, og rundt kjøkkenbordet i 1983 bestemte vi oss for å satse på dette, og så var vi i gang.

Det sier Tore Lundberg, daglig leder i Gratanglaks, når han forteller om hvordan oppdrettseventyret i Gratangen starta, da han gjestet Fremovers live-podkast «Litt klokere».

– Det interessante er at vi fikk god hjelp fra Vinn i Narvik til å få søknaden av gårde, legger Lundberg til.

Dessuten har Lundberg tidligere fortalt, i en næringslivspodkast laget av Sparebank1 Nord-Norge, at de var innom forskningsstasjonen i Skjomen i startfasen.

Les også:

Narvik hadde ledende rolle

Selv om kunnskapen ikke var stor om oppdrett på den tida, hadde Lundbergene god hjelp fra naboer i Grovfjord som hadde holdt på en stund.

– Vi fikk støtte oss på kunnskapen de hadde opparbeidet seg etter å ha holdt på noen år. Målestokken var liten, men det var en god begynnelse for oss, sier Lundberg.

Siden starten har det vært ei betydelig utvikling av teknologien innenfor næringa.

– Det var en periode på 1980- og 1990-tallet der dette gikk fort, og der Narvik hadde en ledende rolle gjennom selskapet som da het Avkatroll. De var langt framme med å hjelpe oss med fôringsteknologi; hvordan vi lettere kunne håndtere fôringa, få ut mengder og slike ting. På det tidspunktet var det en del industri rundt oss som ville trø til og ta del i dette, sier Lundberg, og legger til:

– Næringa gikk opp og ned økonomisk, og man fikk en del avskalling i perioder, dessverre. Det bremsa nok utviklinga i næringa på godt og vondt, det også. Vi kunne kanskje vært tidligere framme, men det var noen fallgruver underveis.

Ikke alltid gode tider

Gratangsværingen omtaler starten som tøff, men roser de ulike miljøene som bisto i forbindelse med søknaden og finansiering. De siste fem årene har Gratanglaks mer enn doblet omsetninga – fra 170.894.000 kroner i 2013, til 368.710.000 kroner i 2018. Slik har det ikke alltid vært.

– Det er ikke til å legge skjul på at de siste fem åra har vært veldig bra, sier Lundberg, og legger til:

– Det har økonomisk sett vært betydelig mer behagelig de siste årene enn de foregående 30. Det var mer økonomisk slit tidligere. Dessverre var FOS-konkursen i 1991 den største avskallinga for Nord-Norge. Da røyk svært mange over ende, uten at det var selvforskyldt.

Fram til 1990-tallet ble alt salg av oppdrettslags organisert gjennom Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Etter at FOS gikk konkurs i 1991, ble det ifølge Store norske leksikon tillatt for bedrifter å eie mer enn én tillatelse, noe som gjorde at mange oppdrettsselskap ble kjøpt opp av andre.

«I 1990 var det nesten 1.000 oppdrettsselskaper i Norge, mens i dag er tallet rundt 150. De ti største oppdretterne står for omtrent 70 prosent av lakseproduksjonen i Norge», står det i Store norske leksikon (sist oppdatert i juni 2019). I Norges fiskeri- og kysthistorie blir konkursen omtalt som det som, sammen med bankkrisa, ga en ny energi til konkursbølgen som rammet Nord-Norge særlig hardt.

Les også:

Muligheter i UiT-miljøet

Lundberg mener at mulighetene er gode for Narvik til å ta en ledende posisjon innenfor oppdrett i framtida, dersom man tar de rette stegene.

– Narvik har historisk hatt det, og jeg håper den posisjonen skal tilbake igjen, sier Lundberg, og trekker fram at de hadde gode bidrag fra Narvik tilbake i 1984.

Se podkasten i opptak her:

    Veterinæren var fra Narvik, og det teknologiske og økonomiske miljøet i Narvik var viktig. Han mener vi har flere fortrinn i dag også.

    – Narvik har et stort fortrinn med teknologi, UiT og miljøet som ligger rundt, sier Lundberg, og legger til:

    – Ikke minst har Narvik noen fortrinn logistikkmessig. Narvik ligger sentralt til, og vi har jernbanen her.

    Les også:

    Kloke hoder viktig

    Tone Rasmussen, marinbiolog og daglig leder og eier i Sea Eco AS, ser i likhet med Lundberg muligheter i universitetsmiljøet i Narvik, dersom Narvik i framtida skulle ta en ledende posisjon innen oppdrett.

    Tone Rasmussen.

    Tone Rasmussen. Foto:

    – Kloke hoder er den største og viktigste innsatsfaktoren i enhver utvikling. Jeg tror at man med universitetet i Narvik, med muligheten til å rekruttere ungdom med gode og interessante arbeidsplasser, er nøkkelen til å få den utviklinga man ønsker for regionen, sier Rasmussen, og legger til:

    – Jeg tror man har ei stolt historie, og man har muligheter og innovasjonsmiljøer man satser sterkt på nå. Jeg tror at dersom man har et samla mål om at man skal klare det, vil man klare å skape mer ut av det om Narvik skulle bli en oppdrettskommune.

    Artikkeltags