Gå til sidens hovedinnhold

Heller lakseoppdrett enn landbruk?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I den interkommunale kystsoneplanen for Evenes, Narvik og Hamarøy som er ute på høring nå, står det følgende i innledningen: «Planen vil være viktig for gjennomføringen av det grønne skiftet og sikre miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Produksjon av laks forurenser vesentlig mindre enn produksjon av kjøtt og kan derved bidra positivt til å redusere utslipp».

Her er det flere ting å bemerke.

For det første: Lakseproduksjon er ikke i seg selv miljøvennlig eller bærekraftig. Det stemmer at klimaavtrykket for lakseoppdrett er lavere enn for produksjon av rødt kjøtt. Men det er mange ting som ikke er med i slike klimaregnskap, som utslipp i havet fra lakseoppdrett og skadelig påvirkning på andre arter gjennom lakselus og virussykdommer.

Oppdrettslaks (i likhet med dyr i landbruket) spiser soya dyrket i Brasil, hvor den globalt viktige regnskogen nå brennes og hugges i rekordtempo. Riktignok har norske lakseprodusenter nylig gått inn for å gjøre verdikjeden for soya avskogingsfri gjennom å forlange at leverandørene i Brasil ikke skal være involvert i avskoging i noen deler av virksomheten. Men en av de største leverandørene har ikke forpliktet seg.

Dessuten flyttes problemet: For eksempel blir beiteland for kveg omgjort til soyadyrking, så det ser fint ut på papiret – ingen avskoging. Men kveget flyttes til regnskogen. Eller soyaproduksjonen flyttes til den biologisk viktige Cerrado-savannen, eller til naboland. I dyrkingen av soya brukes store mengder insektmidler, og soyaen blir gjødslet med blant annet fosfor, som er et ikke-fornybart grunnstoff. Ja, og så fraktes dette tvers over kloden til Norge. Bare for å nevne noen få av de ikke spesielt miljøvennlige faktorene. Mye av fôret fra regnskogen går forresten til spille fordi dødeligheten er høy i laksemerdene.

Utslippene i havet fra oppdrettsnæringen er blitt verre enn før fordi laksefôret nå har et høyt vegetabilsk innhold (blant annet soyaen fra Brasil) og en mindre andel marine råvarer. Laksen måtte over på plantekost fordi havet ble tømt for villfisk til produksjon av laksefôr. Lokalsamfunn andre steder i verden merker konsekvensene av dette overfisket – fin miljøpåvirkning der, altså? Men laksen er ikke en planteeter. Den klarer ikke å utnytte en plantediett skikkelig, så den skiter mer, og dermed blir det større utslipp.

For det andre: Dette er en kystsoneplan, så hva var tanken bak sammenligningen med kjøttproduksjon? Tenker kommunen at man skal legge ned lokale gårder til fordel for lakseoppdrett? For det må jo til hvis dette påståtte regnskapet skal gå i pluss. Sauebonden i Ballangen skal vike for lakseoppdretteren fra Cermaq/Mitsubishi, siden lakseoppdrett er så mye mer «miljøvennlig»? De få kyrne som finnes i kommunen (man blir jo rent rørt hvis man en sjelden gang får øye på en ku nå til dags), vil vi ikke ha, for de fjerter for mye metangass, og laksen er jo så renslig av seg? Opprettholdelse av kulturlandskapet er negativt – landet kan gjerne gro enda mer igjen? Kanskje Senterpartiet har lyst til å uttale seg mer spesifikt om dette?

Oppdrett er altså ikke en miljøvennlig og bærekraftig virksomhet – langt derifra. Så når dette står i innledningen til kystsoneplanen, er det et rent innsalgstriks for ytterligere havbruk i kommunene ved hjelp av de etter hvert svært uthulte ordene «miljø», «bærekraft» og «det grønne skiftet». I innledningen burde det heller stått: Oppdrettsindustrien vil forurense fjordene våre enda mer, ville arter vil ikke lenger ha levekår, enda flere store områder av vårt felles eie blir beslaglagt uten tidsbegrensninger og sperret for befolkningen, og aksjene er i utenlandsk eie. Men vi får penger fra havbruksfondet og kanskje blir det noen arbeidsplasser hvis ikke alt styres digitalt, så vi godtar forurensning og fjordokkupasjon til evig tid av den grunn.

Si det som det er.

Kommentarer til denne saken