Gå til sidens hovedinnhold

Helsevesenet på Herjangsfjellet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk helsevesen får ofte skryt. Det fortjener de. Da pandemien skylte inn over verden og Norge i 2020, økte statusen ytterligere. De er frontlinja vår når vi blir syke og trenger å bli reparert. Vi har imidlertid ei frontlinje til. De jobber sjelden i hvite uniformer, og finnes i de fleste kroker og kriker av landet vårt. I dag skal vi hylle «Helsevesenet på Herjangsfjellet» som et godt eksempel på den forebyggende og helsefremmende delen av Helse-Norge.

Hverdagslykke på sne

Til tross for en langt fra perfekt vinter og ei påske med liten fare for å bli solbrent, har det likevel blitt mange strålende dager i nydelige skiløyper på Herjangsfjellet. I sosiale medier har det flommet over med bilder av lykkelige folk på ski. Det har vrimlet av folk i alle aldre, med ulik stil og teknikk – forent i gleden over å kunne tilbringe timevis ute i lag – i løypa og på rasteplassen med bålet og kvikklunsjen. Hva har skjedd?

Helsefremmende aktivitet

Dugnadsgjengen i Herjangsfjellet Tur- og Løypelag har siden 2016 planmessig sørget for stadig bedre og lengre skiløyper. De anskaffet tråkkemaskin, lærer opp førere, bygger bruer, grillbuer, hvilebuer og garasje. Setter opp flotte skilt med kart og avstander og har utvidet løypenettet med mange mil. Står opp grytidlig og kjører løypene klare før de fleste av oss er ferdige med frokosten. Stadig flere har valfartet dit, og fått øynene opp for det store og vakre området. Til sammen er løypenettet nå på hele 45 km. Legger vi til løypenettet til Grovfjord IL, som møtes omtrent på fylkesgrensa ved Torbjørnbu, blir det hele 65 km.

Målet til løypelaget er å servere et lavterskeltilbud for bedre folkehelse. En artikkel i Tidsskriftet Den Norske Legeforening handler om vi må trene for å ha god helse. Svaret er nei. Helsefremmende aktivitet kan være å gå på tur, danse, leke, sykle til skole og arbeid osv. Men bare ca. 20 prosent av den voksne befolkninga beveger seg nok. «Et viktig spørsmål blir derfor hva som kan øke lysten og skape et bedre forhold til bevegelse», skriver forfatterne. Vel, da har vi ett av flere svar på det. Gode skiløyper i vakker natur er helsefremmende.

Det koster også penger

Nylig hjemvendt bjerkviking Tina Thune har i folkemøte om kommuneplanen framhevet Herjangsfjellet som et reiselivsprodukt i verdensklasse som vi må markedsføre. Hun utfordret også kommunen til å bidra mer. Begge deler skal vi lytte til. Vi vet at hver krone i forebyggende helsearbeid sparer mange kroner i reparasjon senere. Kommunen vet det også veldig godt, men det er svært krevende å snu strømmene i et så svært budsjett. Det tar tid og god økonomi.

I mellomtiden kan alle som har anledning til det, bidra der vi kan. Helsearbeiderne har et uforskammet overskudd av energi og en glede over å kunne glede andre. I Nordkraft kan vi bidra med sponsorstøtte. Det kan flere. Det trenger ikke å være så mye fra hver, men at det er litt forutsigbart over tid for helsearbeiderne på fjellet. Andre kan bidra med arbeid og eventuelt utlån av maskiner.

Økt bolyst

Vi jakter alle på det som kan gjøre oss til mer attraktive steder å bo. Takket være Herjangsfjellet Tur- og Løypelag med gode hjelpere, har aktiviteten økt mye. Folkehelsen blir bedre og bolysten øker. Helt enig med Tina – dette må vi markedsføre. Det er en grunn både til å komme hit og bli her i regionen.

Alle de andre

Det kan føles litt urettferdig å trekke fram helsevesenet på Herjangsfjellet. Det er forståelig. Både i Grovfjord, i Bjerkvik, i Kobberstadløypa og Tøttadalen, i Beisfjord, på Ankenes, i Håkvik og Pippira Sidda i Ballangen er det mange som gjør det samme. Forebyggende helsearbeidere finner vi også i fotball- og håndballklubber, turnforeninger, friidrett og mange andre aktiviteter. Takk til dere også.

Kommentarer til denne saken