Hver dag kjører det flere tusen forbi denne historiske skatten – uten å se den

Publisert

De står på rekke og rad oppover fjellsiden - ved innfartsveien til Tromsø. Den eldste er 107 år gammel. Daglig suser vi bare forbi her, i bilene våre. Et lite tips: Ikke gjør det. Legg inn et lite stopp. På E8 ved Laukslett, 17 kilometer sør for Tromsø.

Som i et folkeeventyr står Kalvebakken bro på post. Det har den gjort i over 100 år. Nedenfor står de to yngre søsknene. Bruene på Kalvebakken er tre generasjoner bruer som krysser Kalvebakkelva mellom Hundbergan og Lauksletta sør for Tromsø. For ti år siden, i april 2008, fredet Riksantikvaren alle tre bruene.

Stein på stein

Med bare nevene la arbeiderne stein på stein. Resultatet ble en fantastisk bru over Kalvebakkenelva. Som i et Asbjørnsen og Moe-eventyr står den og stråler i bruset fra elva. Det mangler bare en hest med vogn og et brudepar i bunad.

Formålet med fredningen er å sikre og bevare et utvalg vegrelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag.

Verneplan for Statens Vegvesen.

- Alle statlige foretak har ansvar for å ta vare på egne kulturminner og sin egen historie, forteller Siv Annie Henriksen.

Hun er kulturminnekoordinator i Statens Vegvesen, region nord.

- For de fleste innebærer det hus og bygninger. I Statens Vegvesen handler det om bruer og veier, både nedlagte og trafikkerte, forteller Siv Annie.

Arkeologen mener det er viktig å ta vare på dette før det forsvinner.

Bru og vei

- Det er totalt 35 objekter i regionen (Nordland, Troms og Finnmark) som er inne i Statens Vegvesens verneplan. I Troms er det Tromsøbrua og de tre bruene på Kalvebakken, vi kaller det Kalvebakken vegmiljø, pluss et veistykke i Skibotn som er fredet. Ja, og en støttemur fra 1930 i Kvænangen. Det er ikke bare de eldste og fineste objektene vi bevarer - alle tidsepoker skal være representert.

Som en iglo

Den eldste brua ved Kalvebakkenelva er fra 1911. Det er den eneste av denne typen i nord som er fredet i Statens Vegvesens verneplan.

- Kalvebakken Bro er en steinhvelvbru og det er en fantastisk konstruksjon. I prinsippet er det som å bygge en iglo, forteller Siv Annie.

Bruene på Kalvebakken

Den eldste brua fra 1911 er ei steinhvelvbru av huggen stein med rekkverk i betong. Brua har en spennvidde på 8,6 meter. Brukarene er også bygd av huggen stein og rekkverket består av sju betongbuer.

Brua fra 1958 er ei bjelkebru med to stålbjelker og betongdekke. Spennvidden er på 13 meter. Rekkverket er av stål med forankringer av betong i begge ender. Brua benyttes i dag som atkomstveg til boligeiendommer.

Den nyeste brua fra 1975 er også en bjelkebru og har en total lengde på 76 meter, og består av to prefabrikkerte stålplatebærere i to spenn med dekke av betongelementer med påstøp. Landkarene er i betong. Brua er i dag en del av E8 som går fra E6 ved Nordkjosbotn ut til Tromsø.

KILDE: Statens Vegvesen

Folk og hest

- Folk må gjerne supplere om de har historier om de forskjellige objektene i nord. Det jeg kan si er at det var vanlig at fiskere tok på seg sesongarbeide på veiene og bruene på den tiden. Kalvebakkenbrua er bygget for hånd og var ment for folk og hestetransport. Bilene kom noe senere.

- Målet vårt er å få vist fram disse tingene. Folk må gjerne stoppe opp på turen og ta den nærmere i øyesyn. Vi har en plan om å sette ut litt info om brua. Det er den eldste brua som er den fine av de tre. De to andre er med i vernet for å vise utviklingen.

Historikk

Utbyggingen av vegnettet i Troms startet for fullt i mellomkrigstiden. I indre deler av fylket var utbyggingen kommet langt like etter andre verdenskrig. På grunn av de mange fjordene og høye fjellene ble den gjennomgående riksvegen først bygd innerst i fjordene. De tre største byene og tettstedene, Tromsø, Harstad og Finnsnes fikk tilførselsveger eller forbindelsesveger fra den gjennomgående riksvegen inne i fylket.

I 1974 ble ny parsell av Ev 6 bygd fra Skibotn til Løkvoll og ferjestrekningene over Ullsfjorden og Lyngenfjorden var ikke lenger en del av hovedvegen nordover mot Finnmark.

KILDE: Statens Vegvesen

Nøkternt vedlikehold

Vegvesenet fjerner røtter og vegetasjon rundt objektene på Kalvebakken. Det er for at de ikke skal sprenge seg inn i brua og ødelegge den. Ellers gjør de ikke så mye.

- Brua skal se gammel ut – det er hele poenget. Vi vedlikeholder dem nøkternt. Målet er å bevare det gamle uten å gjøre det nytt. Det er andre gamle veiminner som ikke er i vår verneplan, som det vil være naturlig at kommunene kan ta ansvar for som kulturminne, dersom de ønsker det, sier koordinatoren.

- Før i tiden var det havet som var veien langs kysten i nord. Det ble ikke bygget veier av det offentlige her oppe i nord før på 1800-tallet, og bøndene bygde gjerne sine egne veier. Nå er kravet at staten tar det ansvaret, og det er en selvfølge at veiene er der og frakter oss raskt og sikkert fram til neste mål.

Vurdering Kalvebakken

«Nasjonal verneplan for vegmiljøer»

Bruene på kalvebakken er hver på sin måte typiske for sin tid. Samtidig viser de ulike tekniske løsninger i ett og samme område. De dekker en tidsperiode med store endringer i norsk brubygging. Hvelvbrua er den best bevarte steinhvelvbrua i fylket.

De to eldste bruene ble bygd på den gamle hovedvegen gjennom fylket. Den høye standarden på brua fra 1911 kan antagelig forklares ut fra dette faktum.

Den siste brua fra 1975 er ei vanlig og tidstypisk bru. Alle bruenes hovedkonstruksjoner og detaljer bør bevares, og det er viktig at bruene også blir bevart som et helhetlig vegmiljø. Store endringer i omgivelsene som forringer dette, vil derfor ikke være forenlig med vernehensikten. Det må utarbeides spesifikke vernebestemmelser.

KILDE: Statens Vegvesen

HISTORISKE BILDER AV BRUER I TROMS:

Artikkeltags