Gå til sidens hovedinnhold

Hva med Horndykkeren, kransalgene og tjernakset?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statsforvalteren i Nordland har nå hatt på høring en søknad om revidert utslippstillatelse fra Avinor, Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Denne omfatter blant annet et ønske om å nær doble antall kilo KOF til 65000 kg/sesong, en økning på 30 prosent utslipp av avisingskjemikalier fra 120.000 liter pr. sesong til 180.000 liter pr. sesong i 2024/2025, samt deponering av glykolholdig snø i Ofotfjorden.

KOF er et mål for kjemisk oksygenforbruk, altså hvor mye oksygen som brukes når et kjemisk stoff skal brytes ned i vann. Det er gjort kartlegginger som forteller at Tårstad-vassdraget har forutsetninger for å tåle en slik økning, men dette er øyeblikksbilder og forteller lite og ingenting om hvordan det over tid vil kunne påvirkes.

At utbyggingen ved Evenes har fått store konsekvenser for natur og miljø har vi hatt mange eksempler på. Det fremstår som om en fra Avinor sin side ikke tar tilstrekkelig hensyn til at området rundt flyplassen har et internasjonalt vern gjennom Ramsar-konvensjonen. RAMSAR-konvensjonen skal sørge for at våtmarksområder blir ivaretatt, da disse er spesielt viktig for plante- og dyrelivet. At Avinor ikke tar tilstrekkelig høyde for dette er svært beklagelig, og i ytterste konsekvens et brudd på de forpliktelsene en har for området.

Løsningene finnes, om viljen er der!

Det er et problem at vi mennesker i vår iver etter utvikling og vekst, ikke ser at naturen har en verdi i seg selv. Dessverre er det naturen som taper hver gang noe koster penger. Avinor kan sørge for at alt av avisingskjemikalier, samles opp og gjenbrukes, og en kan hindre avrenning fra selve flystripen til naturreservatet. En kan også utnytte energien som er i snøen til f.eks. nedkjøling av terminalbygget på sommeren, fremfor å dumpe dette i sjøen. Dette koster, men hvor mye vil det koste å miste de allerede rødlistede artene i Evenes våtmarksområde?

Påvirkningen menneskelig aktivitet har på naturen er skjebnesvanger, står det i Stetinderklæringen. Det må vi ikke glemme, og vi må legge dette til grunn for det vi gjør.

Derfor vil Miljøpartiet De Grønne få på plass en egen naturlov, hvor vi lovfester mål for å ta vare på naturen med null netto tap av natur innen 2025, naturpositivitet innen 2030, og 20 % forbedring innen 2050. Vi vil gjøre det lønnsomt å ta vare på naturen, ikke ødelegge den. Vi vil få en slutt på at de mest økonomiske løsningene alltid vil være de som vinner gjennom. Da er det det vi ikke verdi på som blir taperen -alltid!

Det er mye mulig at en økning i utslippene fra flyplassen ikke vil gjøre uopprettelig skade på kort sikt, men hvordan vil det bli i det lange løp? Har vi den nødvendige kunnskap om langtidsvirkningen for Kjerkvatnet og resten av Evenes våtmarksområde, eller skal vi bare satse på at det går greit? Et minimum av krav til Avinors løsninger må være en bred kontinuerlig overvåkning av konsekvensene, slik at en raskt kan iverksette tiltak. En slik overvåkning må gi svar i et tidsperspektiv, og omfatte tilstrekkelig antall biotiske faktorer.

Ser vi på naturen som en gratis utømmelig kilde, eller skal vi innse at den er noe vi har til låns og må forvalte best mulig for fremtidens mennesker og miljø?

Kommentarer til denne saken