Nå er (sukk!) sommeren over, vi skriver straks september og det er på tide å finne fram tranflaska. I tillegg er det mye mer energipåfyll i vente. Med fantastiske Haikjeften settes det punktum for festivaler i det fri og kultur under tak har forlatt startgropa. Fest setebeltene, for nå skjer det mye. På løpende bånd.

Grieg + «Grieg»

Det begynner med Lunsjkonsert på torsdag formiddag. Det er sesongstart for de populære konsertene på biblioteket med noe som bør være svaret på de fleste bønner hos elskere av klassisk musikk. På programmet står Edvard Griegs strykekvartett i g-moll, op. 27, ei søyle i opusrekka til salige Edvard.

Strykekvartetten representerer ikke bare noe av det heftigste i norsk musikkhistorie, men var et banebrytende og enestående verk i europeisk samtidsmusikk. Franz Liszt uttalte etter å ha hørt den fremført i Wiesbaden, at kvartetten var noe av det mest spennende som var laget i europeisk kammermusikk på 1870–80 tallet. Kvartetten er et verk med mye følelser og bør oppleves «live». Og den som sørger for det er fiolinisten Øyvor Volle, Kelly Sohyoung Lee, også hun på fiolin, Lazar Miletic med sin bratsj og sittende med cello, Hans-Urban Andersson.

I dag er Volle første konsertmester ved Göteborgs-operaen. Hun var også med og startet selveste Vertavokvartetten i 1984, og sammen har de spilt over hele verden, i konsertsaler som eksempelvis Carnegie Hall i New York, Concertgebouw i Amsterdam og Wigmore Hall i London – steder nesten like kjente som Narvik.

Konserten(e) er en del av og turneen «Store Opplevelser på små steder» som markerer at Musikk i Nordland har 30-årsjubileum i år. Gratulerer, MiN! Og derfor fortsetter det med konsert fredag. Da snakker vi konsert på Skjellesvik hermetikkfabrikk i Ballangen. I tillegg til Griegs banebrytende stykke framføres Fridthjov Anderssens strykekvartett. Fridthjov Anderssen (1876 – 1937) kalles for den «nordnorske Grieg». Komponisten er dessverre nesten glemt i vår tid, men i sin samtid tilhørte den bodøbaserte organisten, kordirigenten og komponisten de store i Norge.

Morsom og alvorlig – alene

Fredag er det inn i mørket på Narvik kulturhus – til standup med Nils-Ingar «Nilsi» Aadne med soloforestillingen «Da var det oss». Det er en forestilling som har fått svært gode anmeldelser – spesielt er det satt utropstegn ved Aadnes behandling av sorgprosessen etter at han fikk livet snudd på hodet da samboeren Ida Eide døde brått og uventet i 2018. Å skulle behandle personlige tragedier i et ellers lettbeint humorshow er slett ingen enkel øvelse, men Aadne mestrer nettopp det på mesterlig vis. Ellers kan vi vente oss gode humortekster med proff timing om det vi «alle» har til felles.

Jomfruridderen – vakkert og grusomt

Søndag inntar Riksteatret Teatersalen med høstens storsatsing om «Jeanne d’Arc» som ble fransk nasjonalhelt helgen. Dette er historien om Jomfruen fra Orleans, legenden som ble født under Hundreårskrigen (1337–1453) mellom England og Frankrike. Da Jeanne var tolv år gammel, fikk hun sommeren 1424 det første overnaturlige synet som skulle føre henne til døden på bålet 30. mai 1431, og fikk asken strødd på Seinen.

Myten om den enkle bondejenta fra Domrémy forteller at hun gjentatte ganger rakk å være seierrik fransk hærfører mot britene i krigen, men omfanget av Jeannes faktiske militære lederskap er et tema for historisk debatt. Noen historikere mener at hun hovedsakelig var en fanebærer som først og fremst hadde en virkning på moralen, mens andre påpeker at hennes offiserskollegaer hadde respekt for henne som en dyktig taktiker og suksessrik strateg.

Uansett, det er beretningen om den unge jenta som gikk i døden for en sak hun trodde på, og det stilles relevante spørsmål om hvem som er nåtidens Jeanne d’Arc? Også i dag ser vi at mange er villige til å ofre livet for noe de opplever som større enn dem selv. Kan hennes kamp sammenliknes med det? Og hva er vi villig til å kjempe for i dag? Er et noe ved skjebnen hennes som fortsatt berører oss?

Kjettingen kaller

Denne spalten har en lei tendens til å gå Fremovers utmerkede sportsjournalist i næringen. Så vi skal la fotball og hockey ligge, men absolutt nevne at det blir diskgolfturnering i selveste Beisfjord i helgen – en del av det som på amerikanske idretters språk heter Arctic disc golf tour. På banen, som nå har fått en liten makeover, skal det spilles to runder på lørdag og én på søndag. Det er klasser for alle nivåer, koster lite og man kan enkelt melde seg på via noe som heter Disc golf metrix.

Foreløpig er det 60 påmeldte deltakere, men det er alltid plass til flere. Det er til og med meldt brukbart vær, og konkurransene i Beisfjord har ry på seg for å være godt arrangerte og ikke minst viktig; veldig sosiale og inkluderende. Og der det er mye å lære av «de proffe». Så varm opp kastarmen og bli med enten du er sylfersk eller har tjuvtrent litt der inne i fjorden.

Harde bevegelser

Klatring er heller ikke det som nevnes mest på sportssidene, så derfor en note om at Narvik klatreklubb arrangerer buldresamling i Skjomen tre hele dager til ende fra 2. til 4. september. Buldring er for de uinnvidde klatring uten vanlig sikring av tau – på store steiner (boulder = stor stein) med begrenset høyde. Og der en god kompis (spotter) og kræsjmatter sørger for overlevelsen. Det er beste sort klatring. På sin egen Skjomen buldresamling FB-side skriver klatreklubben: «Vi legger opp til artige konkurranser, sirkler, bål og fest! Det gledes!»

Jubilerer

Søndag markeres at Sjømannskirken er 70 år med jubileumsgudstjeneste. Ikke overraskende klokka 11. Jubileet skulle vært, etter det vi vet, i 2020 da det som het den svenske sjømannskirken ble innviet i 1950. Men så kom jo det derre viruset, og med det utsettelser. Men nå skjer det. Kafeen er for øvrig åpen fra 12–18 med «Sjømannskirkedag».

---

Til slutt melder Narvik museum, altså det som holder til i NSBs tidligere og monumentale administrasjonsbygg i Administrasjonsveien 3, at fra 1. september er standard åpningstid: mandag, onsdag og fredag klokken 12 til 17.

Og det du ikke finner her, finner du sikkert på det anarkistiske Internettet.