Dersom bookingene i By1 er kanarifuglen i kullgruva som varsler om nåværende status, så er definitivt elgitaren på vei opp igjen fra en eventuell bølgedal. Bandet KES har uansett ikke brydd seg om trendene, men kjørt sin egen stil de siste 46 årene. Trioen fra Narvik etablerte seg i 1975 (den gang som hardrockband) og i de påfølgende årene spilte de titt og ofte på Malmen. Nå vender de tilbake til åstedet uten at det er noe som helst forbrytersk over det som skal skje nå på fredag kveld der de strør om seg med låter fra rockens og bluesens mangslungne og innholdsrike skattkiste. Med seg har de i tillegg flere gjesteartister.

Lørdag er det Jarle Wammervold som er musikalsk vert på Malmen.

Tidenes beste?

Og ser vi litt framover i tid, så toger The Nordic Floyd Show inn i kulturhuset og spiller i sin helhet mesterverket og konseptalbumet «The Dark Side Of The Moon» i sin helhet – pluss at de krydrer med showet med en mengde klassikere fra andre legendariske Floyd-album. Det kommer altså ikke til å mangle hverken elgitarer, synther eller andre lydeffekter fredag 3. februar når det markeres at det i mars er 50 år siden dette hovedverket i rocken ble lansert. For ikke å snakke om det rent visuelle som visstnok skal være «mind blowing». De som har vært på konsert med Roger Waters de seneste årene, har sikkert notert seg at Waters gir scenen til lokale barne- eller ungdomskor. Så også her da et kor fra ungdomsskolen deltar.

Det tåkelagte forliset

Men før ungdommen skal synge «We don't need no education, We don't need no thought control», bys det på andre spennende produksjoner. Onsdag 1. februar spilles den særegne historien om Utvik senior ut på scenen i Teatersalen. Det er dramaet om fiskefartøyet som kvelden 17. februar 1978 går ned med ni mann ombord. Og ingen så noe i det som kanskje var et offer for stormaktsspill. Uansett et omstridt forlis som fortelles av tre skuespillere og et mannskor. Og akkurat det består av erfarne sangere fra Narvik. Avisa Nordlys trillet 6 på terningen for «Utvik Senior».

Blander elementer

Litt tidligere på onsdagen, i forbindelse med markeringen av samefolkets dag 6. februar, arrangerer Narvik bibliotek i samarbeid med kulturavdelingen i UNN Narvik en gratis lunsjkonsert med den unge artisten Emma Elliane Oskal Valkeäpää, den samiske artisten, låtskriveren, joikeren, sangeren og skuespiller fra Kautokeino, eller Guovdageaidnu som det vel heter. Hennes musikalske verden bestående av både elektroniske- og akustiske instrumenter, joik, sang og poetiske tekster på morsmålet nordsamisk høres virkelig ut som en spennende, eklektisk miks. Halv tolv går hun på.

Bratsjen i sentrum

Torsdag er Narvik bibliotek igjen stedet å være. Da arrangeres årets første klassiske lunsjkonsert. Denne gang bys det på vakre og virtuose verk for bratsj og klaver. De smektende tonene på bratsj sørger Musikk i Nordlands kunstneriske leder Lazar Miletic for. Med på laget er også pianisten Natallia Papova, til daglig virksom som akkompagnatør ved Barratt Due Musikkinstitutt. Programmet består av verker av den godt kjente romantikeren Robert Schumann, den litt mindre kjente, russiske komponisten Mikhail Ivanovitsj Glinka og den belgiske fiolinisten og komponisten Henri Vieuxtemps, en av 1800-tallets mest betydelige fiolinister og superstjerne samtidig med vår egen Ole Bull. Alle disse gutta levde og virket midt på 1800-tallet og utover. Og da snakker vi altså romantikk og lidenskap og russiske nasjonalromantikk. Vieuxtemps spilte for øvrig på en Giuseppe Guarneri-fiolin fra 1741 som fikk sitt navn etter ham. Vieuxtemps Guarneri var, og kanskje er (?), verdens mest kostbare fiolin og er fremdeles i perfekt stand til tross for at den har vært i bruk nesten helt fra begynnelsen. Kjente fiolinister som har spilt samme instrument er Yehudi Menuhin, Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman.


I forbifarten

Det vil kanskje være et sjakktrekk at vi en passant nevner at i byens nest minste kulturhus vil publikum kunne møte forfatteren Tania Michelet på førstkommende søndag, 29. januar. Fremover har bredt presentert forfatteren og hennes bok «Min egen vei – fra Mao til Gud» som Michelet utga i 2020, men en god ting kan gjerne repeteres. Boka Michelet sikkert skal snakke om skildrer hennes vei gjennom livet, gjennom barndom, til traumet da hun som 13-åring opplevde at moren tok sitt eget liv og videre til oppgjøret med fortiden som førte frem til tro og dåp i voksen alder.