Det er sjokkerende å lese at Gratangen har en ordfører som vil at pressen skal la saker kommunen har unntatt offentlighet ligge. At Fremover bare skal slå seg til ro med at kommunen selv vet hva som skal offentliggjøres og unntas og ikke stille kritiske spørsmål eller be om innsyn.

Det er provoserende at ordfører Anita Karlsen kritiserer Fremover for å skrive saker uten kilder, uten å fortelle våre lesere at hun har valgt ikke å kommentere en eneste av sakene våre og gjort seg tilnærmet utilgjengelig for Fremover de siste fire månedene.

Og det er skuffende å lese at en ordfører ikke har fått med seg alle de positive sakene Fremover har hatt fra hennes kommune de siste månedene. At hun kun henger seg opp i saker der Fremover har rettet et kritisk blikk på forvaltningen i Gratangen, vitner om at Karlsen bare ser det hun vil se.

Det er i leserbrevet «Medias rolle og medias formidling – er den bestandig samfunnsnyttig og objektivt fremstilt?» at ordfører Anita Karlsen kritiserer Fremover for å ha skrevet saker uten kilder, at vi ikke lar saker unntatt offentlighet bare ligge og at vi ikke bryr oss om de positive sakene i Gratangen.

Som sjefredaktør lytter jeg til kritikk, men dette synes jeg var urettferdig.

Skal vi bare stilltiende akseptere at kommunen unntar dokumenter offentligheten burde hatt innsyn i?

Jeg tar det punktvis, og begynner med det første først: Saker som er unntatt offentlighet.

I noen uker har Fremover fulgt den såkalte varslersaken i Gratangen. En rapport er laget for å gjennomgå saken. Fremover har bedt om innsyn i rapporten. Fremover fikk avslag, og klaget. Gratangen kommune hjemler avslaget med fire paragrafer i offentlighetsloven, men spesifiserer ikke hvilke ledd. Dokumentet er bare unntatt, ferdig med det. Samtidig argumenterer ordfører Karlsen både overfor kommunestyret og i sitt eget leserbrev med at dokumentet er unntatt fordi det inneholder opplysninger som er under lovpålagt taushetsplikt. Da er det pussig at ikke en eneste av paragrafene som er brukt går på taushetsplikt, men helt andre ting.

Men la paragrafer være paragrafer. Det som er sjokkerende er at ordfører Karlsen i fullt alvor mener at Fremover spesielt og pressen generelt skal respektere at en sak er unntatt offentlighet. Altså med andre ord ligge unna om en kommune eller en ordfører mener at en sak bør være unntatt offentligheten. Hvilket samfunn vil Karlsen ha? Hva kunne man potensielt ha latt seg friste til å unnta fra offentligheten om man visste at pressen respekterte at dokumentet var unntatt og ikke stilte noen spørsmål eller ba om innsyn?

Selvsagt skal ikke pressen eller Fremover respektere at et dokument er unntatt offentlighet. Det er faktisk en av de viktigste oppgavene våre som avis; å følge med på om alt går rett for seg, og at ingenting som ikke tåler dagens lys holdes skjult.

Karlsen har dessuten som utgangspunkt i sitt leserbrev at alle vurderinger kommunen gjør om hvorvidt er dokument skal være offentlig eller ikke, er riktig. Karlsen skriver: «Innbyggere av et samfunn skal være trygg på at kommuner håndterer slike saker korrekt». Hvordan skal man være trygg på det om man aldri blir utfordret gjennom innsynskrav og spørsmål?

Gratangen har en ordfører som har som strategi å tie i hjel saker

Det neste Karlsen beskylder Fremover for, er å skrive saker uten kilder. Karlsen kan neppe ha lest sakene våre. De er ikke funnet på. Det er kilder – levende kilder og dokumenter – som danner grunnlaget for sakene våre. Flere av sakene hun viser til er dessuten rene referat fra kommunestyremøtene hun selv leder.

Kanskje er det at vi ikke har snakket med Karlsen selv ordføreren mener når hun påstår at vi skriver saker uten kilder? For der har ordføreren rett. Karlsen har valgt ikke å kommentere sakene vi har bedt henne om å kommentere, og bare unntaksvis svart på våre henvendelser. Karlsen har ikke selv stilt opp som kilde i en eneste sak Fremover har skrevet – positiv som negativ – de siste månedene, men selv vist til skriftlige dokumenter og åpne møter. Som Fremover da har forholdt seg til, men ikke av den grunn gitt opp å få kommentarer fra Karlsen selv.

Dette opplever ikke Fremover med en eneste annen ordfører i hele vårt dekningsområde. Ikke heller utenfor vårt eget dekningsområde for den sakens skyld. Når vi har spurt har ordførerne svart. Som en ordfører skal, eller hva? For hvilket ansvar har en ordfører for å være tilgjengelig for pressen? På vegne av sine innbyggere, som man er ombud for som Karlsen selv skriver det. Hvilket ansvar har en ordfører for å bidra til å belyse saker – vanskelige og enkle, offentlige eller unntatte saker? Skal man få tillit, må man også våge å være åpen og stå i stormen – selv om det koster.

Gratangen har en ordfører som har som strategi å forsøke å tie i hjel saker. Det er udemokratisk, og noe som innbyr til det motsatte av det Karlsen etter eget sigende holder høyt: Skape tillit hos innbyggerne i kommunen sin.

«Fake news» og positive saker

Ordfører Anita Karlsen hevder dessuten at Fremover skriver saker "som oppleves som 'fake news'». Dette er et begrep det er utrolig skuffende å se en ordfører bruke på trykk når vi vet hva som ligger i begrepet og hvordan dette er blitt brukt de siste årene, blant annet av en tidligere amerikansk president. Mener Karlsen i fullt alvor at Fremovers omtale av varlsersaken og elgsaken kan sidestilles med «fake news»? Eller mener Karlsen egentlig bare at hun skulle ønske vi lot sakene ligge? Akkurat som vi skal la dokumenter unntatt offentlighet ligge?

Karlsen påstår i sitt leserinnlegg at Fremover «nesten utelukkende» oppsøker negative saker om Gratangen. Eksemplene på positive saker fra Gratangen er imidlertid mange. Karlsen skulle sikkert som andre ordførere i vår region ønske seg enda flere positive saker, men hennes påstand om at Fremover utelukkende leter etter negative saker i Gratangen kjenner ikke vi oss igjen i. Bare de siste månedene har vi for eksempel skrevet om et nytt tilbud på Gratangen fjellhotell som gir 30 nye arbeidsplasser til kommunen, om et forskningsprosjekt på matfisk på Myrlangshaug og vi var til stede da Veronica Dinessen fikk næringsprisen av Gratangen næringsforening. Vi har skrevet om Kasseriet i Gratangen som mer enn doblet overskuddet sitt fra i fjor, vi har fulgt gründersuksessen ZU4R fra start og vi har skrevet om hvordan 21 ungdommer fikk seg sommerjobb ved Astafjord.

At vi kunne vært enda mer til stede i Gratangen, er en annen sak. Hadde dette vært kritikken ordføreren fremførte, hadde jeg langt på vei vært enig. At vi kun leter etter negative saker når vi først er i Gratangen, mener jeg å ha motbevist nå.

Det er ubehagelig å få et kritisk lys rettet mot seg. Å svare på det med å gå i dekning og gjøre seg utilgjengelig, er ikke en ordfører verdig. Fremover tåler kritikk, og vi lytter og svarer. Vi er ikke feilfrie, men er kritikken feil eller urettferdig, svarer vi med å forklare vi hvorfor vi mener det er feil. Som nå.

Svare skulle vi ønske Anita Karlsen også gjorde når hun får kritiske spørsmål om hvordan hun forvalter makten hun er gitt som folkevalgt og ordfører i Gratangen kommune.