Gå til sidens hovedinnhold

Hvor farlig er Fake News?

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Falske nyheter er et begrep som for alvor ble kjent i forbindelse med den amerikanske valgkampen i 2016. «Alle» har hørt at Donald Trump snakker om «Fake news» og beskylder de han ikke liker for å fremme falske nyheter. Vi hører om «russiske troll» og kyniske løgnfabrikker som herjer på sosiale medier. Dette skaper en usikkerhet rundt hva vi kan stole på i nyhetsstrømmen.

Tidligere kulturminister, nå kunnskapsminister, Trine Skei Grande tok i 2019 initiativ til å sette ned en ny ytringsfrihetskommisjon som har fått i oppdrag å se spesielt på falske nyheter og hatprat. Dette skjer i et medielandskap der flere sentrale aktører er ute og advarer om at feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter er en fare for demokratiet. Men hva betyr det for oss? Og hvordan kan vi ta vare på demokratiet?

I forbindelse med valg i Norge vil det alltid være aktører som ønsker å påvirke velgere, politikere og media. Sosiale medier har imidlertid gitt anonyme grupper og personer mulighet til å spre sitt budskap i langt større grad enn tidligere.

Under kommune- og fylkestingsvalgkampen i 2019 dukket Sørlandsnyhetene opp i Kristiansand. Dette er en gruppe på Facebook som ble etablert til valgkampen og som raskt fikk nesten 30 000 følgere. Målsettingen til gruppen var å «levere nyheter av høy kvalitet og av kritisk art til Sørlandet», men de bemerket seg raskt med anonym hets og krasse angrep på enkeltpersoner.

Rykter og konspirasjonsteorier ble publisert og kommentert av navnløse skribenter. Et gjennomgangstema var at du ikke kunne stole på nyhetene som lokalavisen Fædrelandsvennen har levert til Kristiansands innbyggere siden 1875. I rapporten «På leting etter utenlands informasjonspåvirkning» som ble levert til Regjeringen etter valget trekkes Sørlandsnyhetene frem som et merkelig fenomen som hadde som formål å påvirke valget.

Sørlandsnyhetene gikk inn i valgkampen med et uttalt mål om å skape endringer i maktbalansen i Kristiansand kommune. De var også tydelig på at de mente Demokratene og Vidar Kleppe burde få større makt i kommunen. I selve valget fikk Demokratene og deres støttespillere uvanlig høy oppslutning og var lenge i diskusjonen om å overta makten i kommunen.

Høyre, som hadde hatt ordføreren i mange år, ble byttet ut. Mange opplevde at ordskiftet ble preget av hatprat og mistillit. Flere ga uttrykk for at de ikke lenger ønsket å engasjere seg politisk på grunn av debattklimaet som ble skapt i møte med Sørlandsnyhetene.

Mange tror ungdom takler falske nyheter godt fordi de har hatt om kildekritikk i skolen. Vi ser imidlertid en annen utvikling. Flere nettsteder som sprer falske nyheter er tydelig rettet inn mot den voksne generasjonen. Alt handler om å like og dele, enten du kan gjøre deg like rik som Olav Thon ved å satse på Bitcoin, eller bli sjokkert av saker som at «Greta (92) kastes ut av pleiehjemmet fordi avdelingen skal bli asylmottak». Det er falske saker som får voksne til å klikke, bokstavelig talt.

Men hva får de unge til å klikke? Svaret fikk vi med «koronaviruset». Snapchat-meldinger som viste manipulerte bilder av nettsidene til VG, Stavanger Aftenblad og NRK der det ble erklært at «Koronaviruset er kommet til Norge» skapte engasjement blant flere ungdommer. Det som startet som en spøk på et gutterom ble spredt til mange brukere, og flere ble usikre på hvordan de skulle avgjøre hva som var sant.

Sannheten utfordres særlig på Youtube, der de fleste unge navigerer fritt uten tilsyn av voksne. I dette universet vandrer vaksinekonspirasjoner og flat jord-bevegelsen hånd i hånd med Billie Eilish. Det er ikke tilfeldig at PST har pekt på at flere av de ungdommene som reiste til IS ble radikalisert av konspirasjonsteorier på Youtube.

Så hvorfor stoler vi på falske nyheter? Fordi de som lager dem vet hva de skal lage for å lure oss. Gjennom data samlet inn fra Facebook, Google og andre nettselskaper blir falske nyheter skreddersydd for deg. Dette gjøres gjennom programmeringer og algoritmer som vet hva du vil lese om og blir engasjert av. Det fører til at det jeg leser i min feed kan være noe helt annet enn det du leser. Vi får hver vår sannhet og hver vår måte å se verden på. En polarisering som hindrer at vi forstår hverandre.

Så hvordan kan vi da bygge et fellesskap preget av tillit i fremtiden?

Det norske demokratiet står sterkt, og samfunnet vårt er preget av tillit. Samtidig må vi ikke ta det for gitt. Vi har allerede en utfordring med at det finnes aktører i Norge som ønsker å påvirke oss gjennom å utnytte algoritmer, spille på konspirasjonsteorier og mistillit uten å vise sitt sanne ansikt.

Det aller viktigste vi kan gjøre er å øve oss i å utfordre informasjon som kommer til oss. Hvem står bak informasjonen? Og hvorfor sier de dette? Vi må også øve oss i å være uenige med hverandre. Vi bør etterstrebe å forstå hvorfor noen mener det de mener, men vi kan fortsatt være uenig. Vi må tåle hverandres ulikhet.

Så har vi alle et ansvar for hvordan vi fører debatten. Hatprat, personangrep og falske nyheter må vi alle kjempe mot. Her får ytringsfrihetskommisjonen en stor oppgave, men hovedoppgaven ligger på deg og meg. Vi må selv ta ansvar for det vi sier, leser og deler.

Og husk: Venner lar ikke venner tro på usannheter.

Kommentarer til denne saken