UKESLUTT:
Denne uken ble Narvik kulturhus – i likhet med kulturhus i hele verden – lyst opp i blodrød farge som en del av #redalert-markeringen mot regjeringens varsel om at kompensasjonsordningen for selvstendige næringsdrivende opphører og erstattes med en annen ordning.
Lysene viser at det er fare på ferde for en hel bransje med kulturutøvere som driver som selvstendig næringsdrivende både på, foran og bak scenen. Det er kompensasjonsordningen som har holdt dem i live i kjølvannet av korona.
Kulturlivet er sakte, men sikkert i ferd med å starte opp igjen, men vi er langt unna samme nivå som det vi hadde før korona. Bunnen har falt ut. Det er langt mellom oppdragene. Og når det først skjer noe på en scene, er det fortsatt begrensninger på hvor mange som kan samles i salen for å se på. Med få publikummere innenfor dørene blir det også skralt med inntekter.
Derfor lyste kulturhuset rødt
LES OGSÅ:
Mange kulturutøvere har arrangert konserter og arrangementer nærmest på dugnad for å i det hele tatt ha noe å gjøre. Noen kroner har man fått, men det er ikke nok til å holde hjulene i gang.
Med regjeringens varslede stopp av kompensasjonsordningen er det grunn til å frykte at det blir et ras av aktører som legger ned sitt virke. Mange tvinges til det fordi de går konkurs. Det er ingen overdrivelse å si at det lyser rødt og uler en alarm for kulturbransjen. For noen er det allerede for sent.
I august måtte Olaf Bjørnå kaste inn håndkleet og åpne konkurs i selskapet og hjertebarnet hans Bjerkvik Lyd AS. Selskapet levde av å rigge lyd til konserter og konferanser. Begge deler har effektivt blitt stoppet av restriksjonene som er innført for å begrense smitte. «Vårt marked er borte» oppsummerte Bjørnå overfor Fremover i august. «Det var ikke slik dette skulle ende».
Tradisjonsrikt selskap konkurs: – Det var ikke slik dette skulle ende
LES OGSÅ:
Med Bjerkvik lyds konkurs har vi mistet en viktig aktør som bidro til et rikere kulturliv for hele regionen. For firmaet som ble drevet av ildsjelen i Bjerkvik lyste det rødt allerede lenge før onsdagens aksjon.
Det er grunn til å spørre seg: Hvor mange flere bransjer lyser det egentlig rødt for? Hvor mange andre bedrifter og næringsdrivende – som ikke nødvendigvis lever av kultur og kunst – har en alarm ulende, stadig med kraftigere lyd og mer synlig blodrød farge?
Ikke mer enn tre uker senere ble Narvik rammet av nok en konkurs. Rekyl reklame erkjenner at de fra før hadde sviktende omsetning, men spikeren i kista kom da landet stengte ned. Et fortsatt tilnærmet nedstengt samfunn gjør nødvendigvis noe med kundegrunnlaget. Slik er det for næringslivet, og slik er det også for en annen næring som kan gå en tøff tid i møte: Reiselivsnæringen.
I vinter ble det bråstopp også her, men sommeren ga et oppsving for lokalt og regionalt reiseliv. «Hele» Norge la sommerferien sin til Nord-Norge, noe også vi i Narvik merket.
Men nå begynner vintersesongen. Ingen søringer tar fire uker fri på vinteren for å oppleve vinteren i nord. Det er ikke sikkert de bruker vinterferieuken sin en gang for å oppleve vinteren i nord. Selv om vi har reinsdyr og nordlys å by på, er det ikke nok – i hvert fall ikke for de store massene.
Narvik kan ha en fordel når det kommer til vinterturisme. Et stort antall nordmenn reiser hvert år til alpene for å stå på ski. Det kommer ikke til å skje i år. Det var skiturer i alpene som også brakte korona til Norge helt i starten, og Østerrike og skidestinasjonene der har et elendig rykte etter korona.
Et av de stedene der du er nærmest å komme en alpelandsby i Norge er nettopp Narvik. Kombinasjonen høye fjell, frikjøring, nordlys, fjord og en hel by ved foten av bakken kan være en vinneroppskrift for reiselivsnæringen i Narvik i vinter. Om vi griper sjansen. Det kan berge en hardt prøvet næring gjennom det som kommer til å bli en tøff vinter for næringen.
Men reiselivsnæringen skiller seg fra kulturbransjen. Reiselivet har nemlig en distriks- og digitaliseringsminister i Linda Hofstad Helleland som i Fremover denne uken tar til orde for å sikre liv i næringen. Regjeringen stiller opp med 1,5 milliarder kroner til hjelp og omstilling. Som Helleland skriver i leserbrevet i Fremover: «Vi er avhengig av å holde hjulene i gang i reiselivsnæringen, så når gjestene kommer tilbake må vi ha et tilbud til dem.»
En slik tenkning trenger vi i fortsatt for næringsdrivende, og for kulturaktører spesielt. Det handler ikke om gjester.
Det handler om noe like viktig: Bolyst, trivsel og helse. Ønsket om å etablere seg, ønsket om å bli. Fordi kultur er en del av limet som holder samfunnet sammen.
Det er opplagt at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende må forlenges. Det blir dyrt, men vi har heller ikke råd til å miste floraen av selvstendige som i hver sine bransjer holder hjulene i gang.
God helg!