Hvor står rassikringsarbeidet for Beisfjordveien i dag?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Og vi fra Aksjonsgruppe for Sikker Beisfjordvei spør;

En rimelig og god løsning på sikt for hvem? For de 838 innbyggerne i Beisfjord?

Vi er de 838 innbyggere som er avhengig av en sikker og trygg hverdagsvei mellom bygda vår og resten av verden;

• 107 elever på barneskolen i bygda. Der mesteparten har foreldre som pendler ut av bygda på jobb hver dag. Det samme gjelder bygdas barnehagebarn.

• De ca. 100 elevene mellom 13 og 18 år som busses hver dag til ungdoms- videregående skole

• Alle vi som daglig er avhengig av å komme oss på jobb og som etterlater barna våre i bygda når vi drar.

• Alle de som må handle utenfor bygda da det ikke lenger er butikk i bygda. Vi som trenger medisiner og mat, tilsyn og omsorg.

• Alle de som kjører med hjerte i halsen med usikkerhet om hvor de er neste gang raset går.

Gjennom folkemøtet i Beisfjord den 19. oktober 2022 og Fylkestinget på Sortland den 16. til 19. oktober fremkom det en del utsagn som er urovekkende, både for oss som bor i Beisfjord og for andre som setter sin lit til ivaretakelse av Nordlands befolknings sikkerhet.

Fylkesråd Sande viser til at det er mange veier i Nordland som trenger rassikring. Sant nok, men dette er en generalisering som tar fokus fra hva som skjer på FV 7570, Beisfjordveien. Hun og flere andre ansvarlige politikerne i Fylkestinget har ikke nevnt hvilke andre veier som kan sammenlignes med de utfordringene som vi har i Beisfjord. De bare sier generelt at det er mange rasfarlige veier.

Gjør det Beisfjordveien tryggere at det er flere rasfarlige veier i Nordland?

Hvilke veier i Nordland er det Nordland fylkeskommune sammenligner Beisfjordveien med?

Før NFK svarer oss vil vi minne om at utfordringene ved stengt Beisfjordvei er;

• – 838 innbyggere isoleres. Da ofte med splittede familier på hver side av stengingen uten

muligheter for annen transport.

• – Islagt fjord

Beisfjord, den 3. november 2022

• – Bru over fjorden med E6, som gjør det vanskelig med båttransport

• – Kun en vei inn, dvs. ingen omkjøringsalternativer finnes.

• – Industri som rammes ved stopp av transport.

• – Store og forventede hyppigere ras på grunn av klimaendring

• – Tap av arbeidsinntekt for beboerne ved stengning av vei

Tre ganger har vi anmodet Fylkestinget om at det bør settes i gang en mulighetsstudie for Beisfjordveien. Dette for å se på hva som er den beste løsningen på sikt for den rasutsatte veien og de som bor her. Hver gang er dette nedstemt i Fylkestinget.

Hvorfor vil man ikke sette i gang en mulighetsstudie for å kartlegge hva som er den beste løsningen for Beisfjordveien på sikt? Vårt forslag er helt i tråd med gjeldende storulykkeforskrift fra DSB.

Ulike rapporter fra SVV og NVE/NGI.

Man viser til Statens vegvesen sin rapport «Skredsikringsbehov langs riks og fylkesveg Nordland – Troms – Finnmark» fra 2018 når man begrunner og vurderer tiltak på de ulike veiene i Nordland. Betyr det at hendelser etter 2018 ikke er med i vurderingen?

Hva er lagt til grunn for vedtaket som er gjort i Fylkestinget angående FV 7570?

Er det gjort en helhetlig risikoanalyse med konsekvenser for hele samfunnet som blir berørt ved stengning og rasfare?

Ut fra den informasjonen vi har fått på folkemøter og ved å følge Fylkestingets behandling av saken, er vi ikke trygg på at den beste løsningen er valgt.

Dette med bakgrunn i de siste års hendelser med økt rasfrekvens og den forventede utviklingen på klimaendringer som blant annet er beskrevet i NVEs «Skredfarekartlegging i Narvik kommune» fra 2016 og NVEs kartlegging av skredfare i bratt terreng.

Vår bekymring er knyttet til den åpne fjellsiden som ligger der etter siste ras. Denne endrer forutsetningene og øker skredfaren. Om dette sier rapporten fra NVE som NGI har utført for Narvik kommune i 2016.

Under punkt «3 Vegetasjon og terreng» sies følgende og vi siterer; «Vurdering av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Dersom vegetasjons- eller terrengforhold endrer seg vesentlig, må området vurderes på nytt. Generelt har skog en positiv effekt for å redusere frekvens og utbredelse/utløpslengde av skred i bratt terreng, men eksakt virkning er vanskelig å kvantifisere. Skog vil ha større effekt i utløsningsområder enn i utløpsområder. Men også̊ i skog kan snøskred løsne dersom terrenget er brattere enn 30° til 35°. Dersom skred løsner ovenfor skoggrensen, men kommer ned i skog på sin vei er effekten av skogen mindre. Riktignok vil utløpslengde bli redusert, men skred kan legge store deler av skogen flat, avhengig av skredstørrelse.»

Og det er nettopp dette som har skjedd i Blomlia. Skogen er lagt flat og området må vurderes på nytt. Er dette gjort?

Radarovervåking som sikringstiltak – godt nok eller ikke?

Tidligere lå strømtilførselen i linje på stolper inn til Beisfjord via fjellsiden langs fylkesveien. Denne fungerte som en aktiv rasvarsler for folk i bygda. Når strømmen gikk, var det ras over veien. Det fungerte i mange år, men førte selvsagt til at ras også̊ betydde strømløs bygd. Etter siste ras ble hoved strømledninga lagt i sjøen og vi kan nå beholde strømmen selv om det går ras, men vi har

ingen rasvarsling. Rasvarslingen skal nå bedres ved å sette opp en radarovervåkning av området ved Blomlia.

Dette sier Statens vegvesens «Skredsikringsbehov langs riks og fylkesveg» om

«Aktiv skredkontroll»

Begrepet aktiv skredkontroll inkluderer både kontrollert nedsprenging av snøskred (nedsprengningsanlegg) og sanntidsvarsling ved hjelp av radar og geofoner (varslingsanlegg). Disse metodene er forholdsvis nye skredsikringsmetoder i Norge med lavere investeringskostnader, men med høyere restrisiko sammenlignet med tradisjonelle metoder som tunnel og skredoverbygg.

Sanntidsvarsling av skred (varslingsanlegg)

Varslingsanlegg vil ikke forhindre skredet, men formålet med et varslingssystem er å stoppe trafikken før den når skredområdet. Det er to aktuelle typer varslingsanlegg, det ene er geofoner som registrerer rystelser fra et skred, og det andre er radaranlegg med en eller flere doppler-radarer som registrerer snømasser i bevegelse. Signaler fra varslingsanlegget koplet mot bommer eller trafikklys, vil kunne stenge vegen automatisk i skredområdet. Dersom varslingsanlegget er det eneste skredsikringstiltaket er det viktig at skredet bruker lengre tid på å nå vegen enn tiden kjøretøyet bruker på å passere den skredfarlige strekningen. Anleggene fungerer i alle værtyper og sikt. Sikring med varslingsanlegg er en passiv metode og så lenge systemet fungerer etter hensikt trenger dette ikke noen form for vurderinger. Det vil også̊ kunne gjøre at strekninger som er mye stengt på grunn av skredfare kan holdes åpen i større grad.

4.4 Aktiv skredkontroll på riksvegnettet i Nord-Norge

Aktiv skredkontroll vurderes til å ikke kunne gi det sikringsnivået som det bør være på en riksveg (bør- krav). Det kan derimot vurderes som et alternativt og midlertidig tiltak i påvente av en eventuell tunnel eller skredoverbygg.»

Det siste avsnittet her er rettet mot riksveinettet, men det er vel ikke noen grunn til at også̊ det gjelder for fylkesvei 7570, Beisfjordveien. Trafikktallene for veien er usikker. Ved skjønn har man satt års-døgntrafikktallet til 950, men det er ikke foretatt måling, noe som ville bli gjort ved en mulighetsstudie.

Radarovervåking har en stor restrisiko og er et varslingsanlegg og ikke et veisikringsanlegg. Det slutter ikke å gå ras selv om man har varslingsanlegg. Er det her gjort en risikovurdering for tiltaket. Man sier at raset i Blomlia brukte 1 minutt fra det løsnet i 1350 meters høyde til det traff veien. Det sies at hvis man da kjører i 40 km/t og er i rasområdet så vil du i løpet av ett minutt være ute av rasområdet og bommer vil hindre at andre kjører inn i raset. Hva så med alle våre ungdommer som kjører moped hele året. De kjører ikke alltid i 40 km/t? Hva så med syklister og de fastboende i området? Er dette hensyntatt?

I tillegg ser vi for oss en del utfordringer med drift av anlegget som blir satt opp i et strømløst område. Batteridrift med solcelle og dieselaggregat. Her kan vanskelige forhold i dårlig vær skape utfordringer med tilgjengelighet vinterstid med fjordis osv. Det øker restrisikoen.

Hva så med kommende vinter? Vi har ingen strømledning som kutter strømmen når raset går. Er det økt beredskap for tilsyn med veien og snøforholdene nå som Blomlia er uten vegetasjon?

Andre prioriteringer og klargjøringer forventes fremover fra nå.

Vi forventer at FV 7570, Beisfjordveien, får høyere prioriteringer for varig sikring, med tunnel. På spørsmål på Folkemøtet om hva som skal til for å prioritere vei sikring kommer følgende svar;

«Endrede forutsetninger». På spørsmål om hva som ligger i det kom det ikke svar. Men fra Fylkestinget på Sortland svarte Monika Sande at endrede forutsetninger var at «man får MYE mer penger fra staten»

Er mer penger endrede forutsetninger? Vi mener NEI!

Endrede forutsetninger er slik det kommer frem i NGI og Statens vegvesens rapporter om endringer i klima, hyppighet av ras, endringer i vegetasjon, tilgang til omkjøringsveier osv.

Med andre ord forutsetninger som øker farefrekvensen ved skred. Hvis ikke de ansvarlige politikerne ser dette er vi redd det må gå liv før varig sikring av Beisfjordvei blir tatt på alvor.

Hvilken løsning skal vi da ha?

Så for hvem er en ikke 100 % løsning, men en rimelig og god løsning på sikt god for? Ikke for oss som bor i Beisfjord.

Ikke for fylkeskommunen som er ansvarlig for sikkerheten på veien.

Vi mener at løsningen som er valgt Ikke er god nok for noen, verken på kort eller lang sikt.

Vi må ha en mulighetsstudie på plass som dokumenterer og som viser hvilke alternativ som er den beste både på kort og lang sikt.

Vi har hevdet og vil fortsatt hevde at vi skal ha tunnel som det endelige alternativ.

Hvis noen kan fortelle oss med overbevisning at det finnes et bedre alternativ så er vi åpen for det. Men de siste møtene har ikke gjort beboerne i Beisfjord tryggere verken på kort eller lang sikt.

Vi håper med dette brev og med de oppsummeringer og rapportreferanser vi har tatt inn at Nordland fylkeskommune med dets administrasjon og politisk ledelse tar inn over seg at jobben for en sikker og trygg «hverdagsvei» til/fra Beisfjord ikke er ferdigstilt. Til det er for mye på spill for oss alle.

Vi ser frem til et grundig og godt tilsvar fra dere og vi er tilgjengelig for ytterligere informasjon om ønskelig. Dette brev sendes også̊ til media og til deres åpne postkasser.

Med hilsen

Rune J. Arnøy, Åshild Amundsen, Ketil Arnøy, Kristoffer Johansen og Klaus Wirtz

for Aksjonsgruppa for sikker Beisfjordvei

Abonnement