Hvordan havnet vi her?

Sjefredaktør og administrerende direktør i Fremover, Christian Senning Andersen.

Sjefredaktør og administrerende direktør i Fremover, Christian Senning Andersen. Foto:

Fortellingen om Ankenes skole handler ikke ene og alene om et vedtak i et digitalt kommunestyremøte i Narvik kommune. Det stikker dypere og går lenger tilbake enn 14. mai. I en serie med artikler forsøker Fremover nå å finne svaret på hvordan vi havnet her.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det etter hvert famøse vedtaket om å flytte 8.-klassetrinnet ved Ankenes ungdomsskole til den nye skolen i Narvik, og la elevene fullføre sine år på ungdomsskolen her, har skapt et engasjement det er en stund siden vi har sett i kommunen vår. Foreldre som frykter at det midlertidige grepet med å flytte ett trinn bare er starten på en nedlegging av ungdomsskoletrinnet på Ankenes har fått Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og engasjerte foreldre til å ty til debattsidene i lokalavisen og i egne grupper på Facebook.

Men engasjementet rundt et 8.-klassetrinn på Ankenes skole handler om mye mer enn et kommunestyrevedtak. Engasjementet har røtter i en historie med skolestrukturdebatter i Narvik kommune de siste snart 11 årene. Der involverte og berørte i flere svinger opplever at det tas politiske snarveier. At «noen har snakket sammen», men få er blitt hørt.

Fremovers journalist Vilde Øines Nybakken har brukt de siste par ukene på å gjøre et dypdykk i det som er en større sak enn «bare» et trinn med 8.-klassinger. Et dypdykk i Ankenes skole; hva er det egentlig med skolen som er så dårlig? Hva er det som gjør at Sweco i en rapport som presenteres for første gang i Fremover nå, setter stempelet «Tilstand: Kritisk» på Ankenes skole? Hvordan kom vi hit?

Hva ligger egentlig til grunn for FAU og foreldrenes enorme engasjement? Angrep på politikere og latterliggjøring av prosessen – men også ektefølt fortvilelse og frustrasjon – har vært noen av ingrediensene i debatten som har gått i ukene etter kommunestyrevedtaket. Hva er det som vekker de sterke følelsene?

Samtidig som Fremover forsøker å finne flere svar på det som foregår på Ankenes, tar vi også en titt bakover i historien. På Fagernes lå det en gang en kommunal barneskole. I dag er det en privatskole med godt rykte og stor suksess, men veien dit har vært brolagt med bekymring og kamp for barna – kanskje akkurat som vi ser starten på nå på Ankenes. Hvordan jobbet foreldrene for å redde barneskolen på Fagernes den gangen? Og hvordan ser de saken i dag?

Og vi ser fremover: Hva sier forskning og erfaring om det å gå på en stor skole sammenlignet med å gå på en mindre skole? Både faglig og psykososialt? Og hva skjer videre? Til høsten skal skolestrukturen i Narvik for alvor behandles i kommunestyret. Kan vi lære noe av det vi nettopp har vært gjennom som kan få betydning for avgjørelsen som skal tas i høst? Kan vi lære noe av historien vår? Vi vet ikke, men vi kan gjøre et forsøk på å sette denne enkelte fortellingen om en skole på Ankenes inn i en større sammenheng. Vi vil forsøke å få flere kort på bordet i det som kommer til å bli høstens mest betente sak.

God lesning!

Les første del i serien:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken