Gjennom 2006 hadde det blitt mer og mer tydelig og klart for daværende ordfører Olav Sigurd Alstad: Narvik kommune var ikke i stand til å få lønnsom drift i selskapet Narvikfjellet.

Noe måtte gjøres før det som allerede hadde blitt en klamp om foten fikk utvikle seg til å bli en virkelig møllestein rundt halsen til kommunen, økonomien og tilbudet til innbyggerne.

– Løsningen ble Narvikgården. De var jo Narvik kommune de óg, men var organisert som et aksjeselskap og burde ha større forutsetninger for å eie og gjøre de riktige grepene med Narvikfjellet, sier Alstad til Fremover.

Aksjene ble overdratt til Narvikgården for kroner én. Narvikfjellet hadde i flere år gått med millionunderskudd og var i realiteten ikke verdt noe som helst, ifølge den tidligere ordføreren.

– Det var i hvert fall slik vi vurderte det, etter det jeg kan huske, sier Alstad.

Veivalget

Gunnar Skålvold var direktør i Narvikgården da selskapet fikk alpinanlegget i fanget. Å overta var ingen enkel oppgave. I dag beskriver Skålvold oppgaven som nærmest umulig.

– Når du får beskjed av eieren din om å ta over, så gjør du det, enten du ønsker det eller ikke. Men for å si det enkelt; dette var en tilnærmet umulig oppgave. Kostnadene sto ikke i forhold til inntektene, sier Skålvold.

– Dette var et anlegg som krevde svært mange folk på jobb samtidig. Det mest lønnsomme hadde vært å stenge ned, men det var ikke dette bystyret ønsket av oss – så det var ikke aktuelt.

Skålvold skjønte at de sto overfor et veivalg.

– Det ble raskt klart at det eneste realistiske valget sto mellom å skalere det helt ned til et klubb- og dugnadsanlegg, eller å satse. Ut i fra de tidligere politiske signalene og vedtakene var det første alternativet bare å glemme. Dermed ble det en satsing.

Samarbeidet

I 2007 tok Lars Skjønnås over som direktør i Narvikgården.

– Vi visste at det kom til å bli et maratonløp, og at vi ikke hadde mulighet til å klare dette alene, sier Lars Skjønnås, som hadde direktørjobben frem til han ble rådmann i Narvik i 2018.

Siden 2014 har Forte Narvik vært eier i Narvikfjellet sammen med Narvikgården. I dag er Forte Narvik selskapets klart største aksjonær.

– Heller ikke vi har penger nok til å gjøre alt selv. Vi trenger noen utenfra til å være med og dra lasset. Men det handler om timing. Nå er selskapet modent. Vi har fått strukturene på plass, og 2021 tror jeg blir året da vi tar nye steg, sier Forte Narvik-direktør Roger Bergersen.

– Det langsiktige målet har vært og er et helårig og familievennlig reiselivsanlegg, enten vi skal renne slalåm, langrenn, sykle, gå tur eller ta en kopp kaffe. I Fagernesfjellet eller innover Kobberstadsløypa og inn til Funnhytta. Dette er Narviks bymark – og her skal være gode sportsanlegg.

Historien

Narvikfjellet. Det er selskapet svært mange i Narvik har en oppfatning om.

Er det virkelig fornuftig ressursbruk? «Stjeler» satsingen penger fra annen næringssatsing, kulturliv, omsorgstilbud og skoler?

Eller er dette, med drømmen om den virkelig store gevinsten – et VM i alpine grener i Narvik, den geniale satsingen som kan bidra til å snu utviklingen og være med på å skape nye arbeidsplasser og befolkningsvekst?

Dette diskuteres livlig, blant annet i sosiale medier. Her er det til dels sterke utfall og meninger.

Hva som kommer til å skje i fremtiden er det ingen som vet, men det er mulig å se bakover for å se hva som har skjedd frem til nå.

Det har Fremover gjort gjennom å snakke med sentrale aktører, lese dokumenter og å be om innsyn i den økonomiske ressursbruken fra kommunens side. Her er det vi kan summere opp om Narvikfjellet.

Gjennom fem kapitler spoler vi tilbake til 2004 og jobber oss frem til dagen i dag.

Historien om Narvikfjellet – en Fremover-serie i fem deler