Gå til sidens hovedinnhold

Idrett og demokratisk prosesser, hvorfor blir det så ofte feil?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå tenker du kanskje at jeg skal skrive om de europeiske storklubbene som ønsket å starte sin egen superliga, eller om at FIFA, UEFA og IOC er korrupte organisasjoner som tildeler store internasjonale sportsarrangementer til diktaturer og fyller egne lommer med penger. Men selv om alle disse idrettsorganisasjonenes moralske kompass burde ha blitt skrevet om i langt større grad enn hva de faktisk blir, så ønsker jeg å skrive om Norges ishockeyforbunds behandling av Narvik Ishockeyklubb.

Hva er problemet tenker du kanskje, Narvik var ikke bedre og fortjente å rykke ned. Ja kanskje, men den behandlingen Ishockeyforbundet, representert ved forbundsstyret og ankeutvalget, viser at de nevnte har en total mangel på forståelse av hva deres oppgave er. Styret og ankeutvalget er organer valgt av medlemmene og skal ivareta medlemmenes interesser.

Forbundsstyrets retningslinjer kan etter mitt skjønn angripes på mange måter, de holder rett og slett ikke mål. Den "pensjonerte advokaten" Flod gjorde et ærlig forsøk på dette, men ankeutvalget valgte å hoppe over gjerdet der det etter deres skjønn var lavest. Problemet etter min mening er ankeutvalgets avvisning av Narvik Hockeys innspill, om at det foreligger en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet, ikke riktig.

Ankeutvalget skriver i sin avgjørelse at det foreligger en saksbehandlingsfeil i vedtaket fattet av forbundsstyret i september fordi forbundsstyret etter forbundets egne regler skulle ha sendt ut endringene i reglementet til kretser og klubber med 3 ukers høringsfrist. Men så hevder de videre at denne saksbehandlingsfeilen uansett ikke ville ha hatt betydning for forbundsstyrets vedtak og dermed ikke kan føre til at vedtaket er ugyldig.

Som begrunnelse for dette vises det til at Norsk topphockeys innstilling og NIHFs administrasjons anbefaling, (her antar jeg at man viser til behandlingen i forbundstyremøtet i mars i år) ikke ble tatt til følge av forbundsstyret når de valgte å opprettholde sitt tidligere vedtak fra september tiltross for Norsk topphockey og administasjonens anbefalinger. Dermed legger ankeutvalget til grunn at styret uansett ikke ville ha fulgt eventuelle innspill dersom man hadde valgt å følge saksbehandlingsreglene og sendt ut endringene på høring.

Her er vi etter mitt skjønn kommet fram til hvorfor jeg mener at hockeyforbundet blottlegger en total mangel på forståelse for de demokratiske prosesser som idretten og foreningsretten er bygget på. Alle foreninger, særforbund og klubber inkludert, er medlemsstyrt. Det er medlemmene som avgjør saker i siste instans. Det er medlemmene gjennom årsmøtet/tinget som gir styret og ankeutvalg sine fullmakter til å opptre på vegne av medlemmene. Styret og ankeutvalget representerer således sine medlemmer. Som et utslag av dette har hockeytinget tildelt forbundsstyret fullmakt til å endre kampreglementet under forutsetning av at alle endringer sendes på høring til medlemmene, med tre ukers frist for uttalelse.

Hvorfor har man pålagt styret å sende slike saker ut på høring? Jo fordi man ønsker at medlemmene skal få mulighet til å komme med sine innspill og endringer skal forankres hos medlemmene. Høringsadgangen forsikrer medlemmene at de skal kunne bli hørt og at medlemmene skal kunne påvirke de beslutninger som tas av styret. Det er således et instrument for å ivareta rettsikkerheten til medlemmene og det skal ivareta et sentralt juridisk prinsipp som kalles for kontradiksjonsprinsippet. (berørte parter skal få komme til ordet med sine synspunkter i saker som har betydning for dem). Kontradiksjonsprinsippet er et meget sentralt juridisk prinsipp som legges til grunn i all myndighetsutøvelse.

At en forening er medlemsstyrt er nedfelt som et ulovfestet prinsipp i foreningsretten, det betyr at det er et prinsipp som ikke kan fravikes i foreningens vedtekter. Pålegget om å sende endringer ut på høring er et verktøy for å ivareta medlemmene og deres interesser og må ses i lys av dette.

Hvorvidt styret uansett ikke ønsket å følge medlemmenes innspill, (som er begrunnelsen til ankeutvalget) kan ikke være en begrunnelse for at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil som har innvirkning på resultatet. Å frata medlemmenes rett til å komme med innspill i en sak av så stor betydning for dem det gjelder er derimot etter min oppfatning brudd på sentrale ulovfestede prinsipper i foreningsretten og kontradiksjonsprinsippet, og skal alltid medføre ugyldighet.

Min konklusjon er altså at Narvik Ishockeyklubb blir send ned en divisjon på bakgrunn av et ugyldig vedtak av forbundsstyret. Hva skal man så gjøre med det? Det er en veldig vanskelig vurdering som jeg er glad ikke jeg skal ta den. Enhver sivil rettssak medfører en risiko for å måtte betale egne og motpartens saksomkostninger hvis man mot formodning taper, er det da verdt det?

Takk til de av dere som har kommet så her langt.

Kommentarer til denne saken