Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i høst klar beskjed om at organisasjonens hovedoppgave i jordbruksforhandlingene 2021 er økt lønnsomhet for bondens første årsverk, og innføring av kvote- og tilskuddstak. For kumelkproduksjonen må kvotetaket tilbakeføres til 450.000 liter, og for geitmelk til 200.000 liter. De brukene som allerede nå har bygd for større kvote enn taket, opprettholder sin kvote.

Som bakgrunn for nevnte vedtak kan vi ta et blikk på Nordland fylke. I 2015 var det 627 gårdsbruk som produserte kumelk i fylket. Ved søknadsrunde for produksjonstilskudd i mars 2020 var dette redusert til 477. Vi har altså mistet 30 melkebruk pr år de siste 5 åra. Vi vet at ytterligere 25 bruk har lagt ned det siste året, og vi regner med at frafallet er enda større når vi får tall fra årets søknadsrunde. Det betyr at stadig flere bygder og kommuner blir uten melkeproduksjon. Det fører til at matjord går ut av drift. Det fører til svakere agronomisk drift, og dermed lavere binding av karbon. Det tapper fagmiljøet, servicetilbud som inseminering og veterinærtjenester, og muligheter for å delta i avløserordninger og ha ordnet fritid. Det fører til svakere rekruttering til bygdene og landbruket. Det svekker nasjonal matsikkerhet.

Noen har lyst til å fortelle at strukturrasjonalisering er en naturlov. Det vet vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er feil! Vi trenger ny landbrukspolitikk:

Vi trenger flere bruk gårdsbruk som leverer melk i aktive landbruksmiljø i mange bygder over hele landet. Drøvtyggere må først og fremst produsere melk på gras og beite i de områdene av landet hvor dette er de tilgjengelige ressursene. Det krever arbeid å drive matjord med god agronomi. Det krever arbeid å gjerde og legge til rette for mer beiting. Dette arbeidet må godtgjøres med økt inntekt på det første årsverket. Til gjengjeld får vi alle mat og matsikkerhet, karbonbinding og biologisk mangfold.

Av de 477 melkebrukene i Nordland i 2020 hadde 57% av brukene under 30 kyr. Det er dokumentert at melkebruk av denne størrelsen ikke har økonomi til å investere i utbygging i tråd med kommende velferdskrav. Det første kravet kommer i 2024 da velferds-/kalvingsbinge skal være på plass i alle fjøs. I år må derfor tilskuddsramma for ombygging av melkebruk med inntil 30 kyr økes til 50%, med 3 millioner som øvre tak, for å komme i gang. Finansieringen må bidra til utbygging/ ombygging uten krav om økt produksjon, men må være knyttet til gårdens ressursgrunnlag. Det bør derfor være mulig å se på en tilskuddsmodell tilsvarende «pyramidetilskuddet» for å sikre at gårder med både 10, 20 og 30 kyr kan opprettholdes. Samtidig må den samla tilskudds- og lånerammen til landbruksfinansiering gjennom Innovasjon Norge økes kraftig sånn at det ikke går tomt for midler.

På et tidligere landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa daværende landbruksminister Jon

Georg Dale at han måtte «ta fra de små for å gi til de store som hadde store lån». Dette ser vi konsekvensene av når vi reiser rundt i bygde-Norge.

Landbruket trenger Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt motto: Folk i arbeid, jord i hevd!

Vi ruster oss for vårens jordbruksforhandlinger og håper å få med en samla bondestand!