Gå til sidens hovedinnhold

Ja til bærekraftige lokalsamfunn

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rødt anerkjenner oppdrettsnæringa som ei viktig kystnæring som har betydning for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping. Oppdrett i åpne anlegg har imidlertid passert naturens tålegrense, og vi sier et klart nei til Havfarm 2 utenfor Tranøy.

Oppdrettsnæringa slik den er regulert i dag, truer tradisjonelt kystfiske og forurenser med kloakk og kjemikalier, i tillegg til å true villaksbestand. Det er slått fast at lakselus fra oppdrett er en av de største truslene for norske villaksbestander.

Enorme dimensjoner

Det er ikke et lite plaskebasseng for småfisk som tenkes etablert i et av de mest naturskjønne omgivelsene vi har i Hamarøy. Havfarm 2 er 304 meter lang og 63 meter bred og skal inneholde 10.000 tonn laks. Den er åpen og vil ha de samme utslipp som i tradisjonelt oppdrett, som forspill, lakselus, kjemikalier fra avlusning og avføring. Arbeidsplassene vil i størst grad tilfalle Hadsel, siden det er der laksen skal slaktes, og det er lagt opp til turnuser som gjør det mulig å hente arbeidskraft fra helt andre plasser enn lokalt.

Vi ønsker Nordlaks velkommen til å være innovative på andre måter enn de som truer kysten vår, vi støtter lukkede anlegg til havs og på land.

Bærekraft

Bærekraftig utvikling er definert av FN som «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov»og i Stortingsmelding 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett slås det fast at «Regjeringen mener at miljømessig bærekraft må benyttes som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i oppdrettsnæringen».

Risikorapport norsk fiskeoppdrett – risikovurdering 2021 fra Havforskingsinstituttet beskriver at oppdrettsnæringen har funnet gode løsninger på noen av utfordringene de står overfor. Mens for andre, som genetisk innkryssing av oppdrettslaks i villaksbestandene, vil påvirkningen være vedvarende og akkumulere ytterligere med mindre man finner en permanent løsning for å unngå at rømt oppdrettslaks kommer seg til gyteplassene.

Det lar seg ikke løse med åpne anlegg som i dag.

Dispensasjoner og kommunikative krumspring

Kommunikasjonssjef i Nordlaks Lars Fredrik Martinussen får god plass til å utøve sine kommunikative krumspring i Avisa NordSalten 12.03.21. Han hopper imidlertid bukk over et par viktige momenter i det han påstår at Havfarm 1 utenfor Melbu har fungert bra siden utsett i slutten av juli 2020.

Havfarm 1 hadde knapt vært i drift i to måneder før det ble søkt dispensasjon for å øke tettheten av fisk i merdene. Statistikk fra Barentswatch viser at Havfarm 1 har hatt en eskalerende luseproblematikk, og Nordlaks, som skulle drive kjemikaliefri produksjon ved gigantanlegget, gjennomførte i november en kjemisk lusebehandling gjennom fôr tilsatt insektmiddelet teflubenzuron.

Havforskningsinstituttet vurderer kjemikalet til å ha moderat risiko for miljøeffekter på krepsarter og andre organismer som lever naturlig i området. Vi kjenner allerede til utfordringen fra Tysfjorden, hvor hummer påvirkes av kjemikalet. Det slås fast at fôrmidler vil kunne påvirke disse over en lengre tidsperiode. Havfarm 2 er et eksperimentelt gigantprosjekt. Bare forflyttingen av anlegget alene blir beskrevet som verdens største transportoppdrag til havs. Vi kan bare tenke oss til hvilke mengder kjemikalier som slippes ut i det marine økosystemet når 2,3 millioner individer behandles med kjemikalier slik som var tilfellet på Havfarm 1 i Hadsel.

Ikke risikofritt

Vi er utkantkommuner med fraflytting hengende over oss som reell problemstilling. Det gjør at vi ønsker utvikling velkommen. Men å si ja til et anlegg med såpass usikkert utfordringsbilde og risiko for noen skarve arbeidsplasser som for det mest tilfaller Hadsel siden det er der laksen slaktes, er ikke stedsutvikling, det er innvikling. Innvikling i utfordringer vi ikke aner konsekvensene av på verken kort eller lang sikt for oss.

Felles ansvar for felles fremtid

Vi en del av en global verden hvor vi sammen skal ta ansvar for felles bærekraft og fremtid. Naturvernforbundet slår fast at arealnedbygging, -endring og fragmentering av naturområder er de viktigste årsakene til at vi ødelegger arters leveområder, svekker økosystemer og reduserer naturens motstandskraft. Naturvernforbundet sier at slik det nå er, forsvinner sårbar og verdifull natur i høyt tempo, arters leveområder utraderes, og livsviktige økosystemer svekkes stadig mer som følge av at arealene gnages og stykkes opp fra alle kanter. Slik arealforvaltning er den største trusselen mot natur og arter både globalt, nasjonalt og lokalt. I tillegg til overnevnte aspekter, har anlegget/fartøyet store dieselmotorer for nødvendig forflytting. Utslipp og avtrykk av disse alene er enorme. Det er i dag tiltenkt et fast forankringspunkt rett utenfor Tranøy, der anlegget kan «hvile» om det er behov for det. Dette kan bli et vanligere syn enn det som først beskrives.

Det er på overtid at vi som politikere tar felles ansvar og grep for å sikre at naturarealene våre underlegges en tryggere forvaltning.

Hva vil Rødt?

Utslipp og rømningsfare gjør at dagens åpne oppdrettsanlegg ikke er holdbare. Rødt vil få alt av fiskeoppdrett inn i lukkede anlegg. Her har man full kontroll på utslipp, og det er så å si umulig at fisk rømmer. Flere selskaper prøver seg allerede, og Rødt har slått fast at de vil bevilge mer penger til forskning på lukkede anlegg for å få fortgang i arbeidet.

Skal vi handle fremtidsrettet, så gjelder det å være på lag med naturen – konseptet havfarm viser ingen nytenkning, ikke ny teknologi, ingen forbedring for fiskevelferd, og like mye utfordringer med lus og enorme mengder skit.

Nå er vi nødt til å skru på bremsene, for så å tenke nytt. Hvilke konsekvenser kan dette få for fremtidig utviklingsprosjekter? Uberørt natur er i dag helt unikt, og nye næringer må spille på lag med dette. Muligheter for økoturisme og lokalt landbruk er fremtidsrettet og oppnåelig.

Vi vil ikke være del av det som Naturvernforbundet beskriver som en negativ spiral av bit-for-bit-politikk som fører til at gjenværende naturarealer bygges ned.

Rødt Steigen, Hamarøy og Narvik støtter lokale fiskere, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen for et fremtidsretta havbruk i Hamarøy, og sier Nei til Havfarm 2 utenfor Tranøy.

Kommentarer til denne saken